04.mar.03 19:46:01 retro.html
(En romslig stue. En dobbel glassdør står åpen mot haven. På scenen ser vi Ragna, en kvinne i sekstiårene, hun har et sjal som hun trekker rundt seg.)
Her er så koldt. Her trekker. Står døren åpen? Men - Gud i himmelen - Ragnvald!
(Kommer inn fra haven.)
God aften, Ragna!
Men stå ikke der i trekken. Kom inn og lukk døren efter deg!
Jeg sto bare her og tenkte på sist jeg gikk gjennom denne døren og det jeg da fikk se!
Og hva fikk du se, Ragnvald? Den gangen?
Hva jeg fikk se? Deg og Norvald!
Og det har du gått og trodd. Hvis jeg så forteller deg at det slett ikke var Norvald, - men Ingvald!
Ingvald? Men da har jo alt jeg har gått og trodd i disse tyve årene vært en løgn.
Også Ingvald..
Hvorfor sa du ikke noe? Hvorfor lot du meg gå?
Jeg tenkte kanskje det var best det gikk slik det gikk.
Men da var det jo ikke jeg som forlot deg. Da var det du.. Det var du som forviste meg, Ragna.
Slik kan man vel også se det.
Nu går jeg igjen. Og denne gangen med åbne øine!
Gå du, Ragnvald og lukk døren efter deg.
(Slutt)