av
Tord Akerbæk
Spinn spinn
/home/tord/skrift/spinn/spinn.odt
totalt 133page-count sider
1. juni 2015
Tord Akerbæk
Storkleva 12 1767 Halden
+47 92228691
http://www.akerbaek.no/
tord@akerbaek.no
Manuset påbegynt juni 2014.
Første versjon desember 2014.
Endelig versjon mars 2015.
| a | Fiskerkona | b | Bente |
|---|---|---|---|
| c | Forteller, sagmesterdatter | d | Forteller |
| e | Kokka | f | Tilskjærer, Ida |
| g | Tilskjærer, tausa | h | Tilskjærer, lensherrinnen |
| i | Pernille, den gamle | j | Det ene barnet, forteller |
| k | Det andre barnet, forvaltersken | l | Ara |
| m | Tatermor | n | Fiskeren |
| o | Hollenderen | p | Vrål, forteller, lensmannen |
(Første del.
Publikum slipper inn i et lite foredragslokale. Her står en foredragsholder med en prosjektør og forsøker å holde et foredrag. Han kommer aldri i gang, for teknologien svikter, strømmen går og det blir nesten mørkt i lokalet. Fram fra skyggene kommer spinnejentene. De er grå og støvete, som spøkelser fra fortiden og snakker med hviskende stemmer. De henter ut publikum i grupper og tar dem med seg.
Foredragsholderen forsøker stadig å komme igang, men lyset går igjen og igjen. Et og annet tordenbrak og noen skrik hører vi også. Det hele er uhyggelig. Til slutt er ingen igjen.
Jentene tar med seg publikum i små grupper inn i fabrikkhallen. Der er et stort rom fylt opp med etterlatenskaper fra fortiden. Maskiner, kofferter, kasser, redskaper. Alt stua sammen som en slags absurd installasjon uten plan og mening. Inne i dette roterommet er det rydda trange gater og små plasser. Her spiller vi små kontante scener fra arbeids og dagligliv. Scenene er kjappe og når de er slutt, går skuespillerne raskt videre til en ny plass og spiller en annen scene. Etterhvert vender de tilbake til samme plass og spiller samme scene på nytt i en stadig runddans, slik at teateret blir en stor maskin eller et samlebånd og den enkelte skuespilleren et lite hjul i maskinen.
I sceneskiftene kjører vi en kraftig lydkulisse med fløyter og maskinstøy. Et sted står en trappestige eller stillas så publikum kan komme seg opp å få oversikt over hele maskineriet. Jentene leder publikum rundt og hjelper dem å finne fram til alle spilleplassene. Kanskje får de et hullkort de kan klippe i for å se at de har fått med seg alt.
Stykket spilles på 5 poster, N,V,S,Ø i hjørnene og C i midten.
Det er utganger ved post S og post Ø. Publikum deles i 5 grupper.
Fem jenter, a,b,c,d,e har vært nede og henta publikum.
Først slipper gruppe I inn, sammen med a. De kommer til post S. Her møter de «tilskjærerne» i scene S0.)
(Tilskjærerne, f, g, h måler og vurderer publikum og gir dem roller. De sier ting som:)
Så pen ho var!
Han her var vel en staut kar!
Ho rømte te Paris med en kunstner.
Han gikk på sævva fra han var åtte år.
Døm sier ho slo ihjæl kællen sin.
Stakkars liten. Han døde så ung.
Ho sovna alltid i timen.
Drukna midt i Skagerak.
Finner ikke fred i grava.
Gjør noen?
Faren stengte ho inne på loftet.
Alltid skulle han sloss å bråke.
Døde i barsel.
Døde i Spanskesjuken.
Ble nærsynt ved symaskina.
(Etc. Improviser!
Alle merkes så de kan kjenne igjen gruppa si underveis.
Andre del.
Musikken begynner så smått, men foreløpig er den ganske lav og rolig.
Naturlyder. Fossesus.
En av jentene, a, følger gruppe I videre til post C der de ser scene C3.
Gruppe II kommer inn og ser scene S0.)
(I ødemarken ved Tistas munning. i:Den gamle. j:Det ene barnet. k:Det andre barnet.)
Her lå det en by en gang.
Her? Midt i ingenting?
I et eventyr?
Nei. I virkeligheten. Der borte var rådhuset.
Kanskje det har vært en bensinstasjon her.
Men hører dere ikke hva jeg sier? By sier jeg! Med gater og hus. Og torv.
Her lå en tobakksforretning.
Hun er så gammel. Hun vet ikke hva hun sier.
Her var skole. Og bad. Og teater. Slike ting som er i en by.
Er det noe du har lest om?
Hva skulle folk levd av her?
Det folk gjør i byer. Lager sko. Selger brennevin.
Stakkars Oldermor. Du fantaserer.
Jeg husker alt sammen! Det var en papirfabrikk og en konditor og sukkerverk og en fisker og en kirkegård for de døde.
Nå reiser vi hjem til rommet ditt.
De lagde sko av fiskeskinn og vannet var giftig. De solgte epler på torget. Der lå det en musikkpaviljong.
Så-så.
(Alle tre til post S)
(Tredje del.
Gruppe III kommer inn og gjennomgår S0.
En av jentene, b, tar med seg gruppe II til post Ø og ser scene Ø1.
a tar med seg gruppe I til post V og ser scene V1. f må gå til post Ø.)
(Tistedalen, Vadet. m:Mor, l:Ara og b:Bente.)
Mellom sjøen og fossen er det et stille elvestykke. Der kom vi oss over.
Er det langt igjen?
Tel hva?
Te dit vi ska?
Vi skal vel ingen steer. Vi ska bare gå.
Jeg tenkte vi skulle rekke Rokke kjerke før kvelden. Så har vi skydd for skrubben.
Jeg er ikke redd for ulver.
Nei, men det fins verre ting.
Mor, Bente har plumpa!
Det har jeg ikke, det!
Du er jo våt langt opp på ryggen.
Kan vi hvile nå? Jeg er sleten.
Så får vi det, da.
Kan jeg gå å se meg rundt?
Jada. Og se om du får raska med deg noen vedpinner, så vi får tørka søstra di.
Får jeg være med?
Nei!
Ikke bli for lenge borte.
Og pass deg for fossen.
(Halden, Sørsida. ca 1550. n:Fiskeren, a:fiskerkona og f:Ida, dattera deres.)
Den første på stedet var en fisker.
Han bodde ytterst på hallen.
Huset hans lå helt nede i vannkanten.
Det var det eneste huset, den gangen.
Idaliten, vær snill og fyr opp i grua.
Jeg er så giktisk, jeg kan knapt røre meg før jeg får varme i kroppen.
Gjør det fælt vondt, far?
Hva da?
Gikta.
Å, ja. Det verker og stikker og skjærer.
Det er som jeg hadde en kniv i ryggen.
Det er den rå lufta fra fjorden som gjør det.
Hø!
Ondt ofte lider den fiskermann.
Det er ikke mer ved.
Ikke det.
(Pause.)
Kan ikke du gå ut å se om du finner noen vedtrær, så er du en liten engel.
Javel, Far.
(Lydsignal. Alle fryser.
Musikk. f:Ida går til post C. l:Ara går til post C.
Fjerde del
Gruppe IV kommer til S0.
Gruppe I og II blir stående og ser scene V2 og Ø2.
En av jentene, c, fører gruppe III til post C hvor de ser scene C2. )
(m:Mor og b:Bente)
Det er så pent her.
Synes du det.
Ja..
Hva er det som er så pent, da?
Vet ikke. Alt.
Det er ikke bare du som er lat og ikke vil gå lengre?
Nei.
Fossen er pen. Skauven og jordene.
Og sjøn. Sjøn er ille pen.
Jasså, du.
Hva laver du?
En barkbåt.
Til meg?
Kanskje det.
Jeg skulle ønske vi kunne bli her for bestandig.
(pause)
Hvorfor kan ikke vi bo et sted?
Fordi vi ikke er bønder.
Hadde vi eid en plass, aldri så liten,
så kunne vi bodd der og levd av det.
Men alt det du syns er pent, er det noen andre som eier.
Og derfor må vi vandre videre.
Går det ikke an å leve av noe annet enn å være bonde?
Bonde eller tater. Det er alt jeg vet om.
(Lydsignal. De fryser. Musikk.)
(o:Hollenderen, f:Ida og l:Ara. Ida og Ara holder hvert sitt vedfang.
Hollenderen snakker nederlandsk og litt ymse språk. Oversettelse mangler foreløpig.)
Goeiemorgen mine damer.
God morgen!
(Neier.)
Ikke snakk te'n.
Aangenaam kennis met u te maken.
Vet dere hvem som eier denne skogen? Proprietæren? Godseieren?
Hva er det han sier?
Jeg skjønner ikke helt. Han snakker hollandsk trur jeg.
Jeg vil kjøpe skog. Forstår dere? Hele denne skogen.
Kan du hollandsk?
Jeg kan si «Jeg elsker deg».
Ikke gjør det!
Hvordan skal jeg få dere til å forstå?
(Prøver å ta vedfanget)
Kjøpe tre. Se her. Gylden. Penger. Tre. Penger. Tre.
Han vil kjøpe pinnane våres.
Han er ikke rekti.
Ta en gylden hver. Gå hjem og si «Hollenderne kjøper skog».
Kom vi går.
Nei! God morgen!
(Neier igjen.)
Ik hou van jou!
Hold opp!
(Lydsignal. De fryser. Musikk. f:Ida til post Ø. l:Ara til post V.)
(n:Fiskeren og a:fiskerkona)
Skal ikke du fiske?
Jo, i dag skal jeg fiske.
I sengehalmen?
Nei, i fjorden.
I dag tenkte jeg fiske i fjorden.
Ja, det er jo ikke hver dag.
Når jeg bare får varmen i skrotten, så skal jeg gå å se til båten,
og om Gud vil og båten flyter,
så skal du få så mye fisk som du aldri har sett, mor.
Det blir vel helst årbuk og gjørmefisk, det.
Å, du skal få fin, fet ål, kjerring.
Og sjøørett skal du få, og laks som det blinker ta.
Og er du snill og legger deg her og varmer bena mine, så skal jeg ro helt til Berby og fiske en perlemusling tel deg.
Tullfant.
(Lydsignal. De fryser. Musikk.
Femte del
f:Ida til post Ø. l:Ara til post V.
Gruppe V inn til post S0.
i, j, k fører Gruppe IV til post C og spiller scene C3 underveis
d går videre til post N
c fører gruppe III til post N og er med på scene N1
Gruppe I og II blir stående og ser scene V3 og Ø3.)
(m:Mor, l:Ara og b:Bente.)
Mor, se.
Hva er det?
En penge.
Hvor fikk du den?
I skauen. Ved elva.
Jøss!
Er den mye verdt?
Jeg vet ikke. Den er hollandsk.
Hvem ga deg den?
En mann. Han kom fra en båt.
Får jeg se?
Nei, den er ikke din.
Hva slags mann?
Han var rar. Han hogg merker i treene og ga penger til meg og e annen jente.
Og så ville han ha tak på en han kalte proprietaren.
Hm!
Kan jeg beholde den?
Ja, det var jo du som fikk den.
Hva er det du tenker?
Jeg tenker at vi kanskje skal bli her e stønn.
Det kan hende det er en bra plass.
(n:Fiskeren, a:fiskerkona, f:Ida)
Hva er det?
En hollandsk penge.
Hvor kommer den fra?
Holland.
Svar ordentlig. Hvem ga deg den?
En mann
Å, du, di flyfille.
Hva slags mann?
Han var utenlandsk. Hollandsk, trur jeg.
Skjems, unge.
Hva måtte du gjøre for den.
Ingenting.
Hva ga han deg penger for?
Han ville kjøpe vedpinnane mine.
Du ljuger så det renner av deg.
Det er sant. Sjarmant, sa han og så kyssa han meg på handa.
Bare der?
Hvor skulle han ellers kysse meg?
Ikke gjør deg dum.
Ris får du ansett.
Uæææh!
(Snekketorpklevene. c:Forteller, p:Vrål, d:Forteller 2)
I bygdene rundt Iddefjorden fortelles sagnet om Vrål fra Hesje.
Vest for Iddefjorden, i soknet Skee, ligger en gård som heter Hesteskee, men som aldri kalles annet enn Hesje.
Der bodde det for lenge siden en veldig kjempe som hette Vrål. En gang hadde han vært i Kristiania og kjøpt seg tolv digre plogjern. Han la hjemveien gjennom Idd, og det kan vel være at han ble både støl og trett, for midt oppe i de bratte Snekketorpklevene satte han seg ned for å hvile.
Hadde jeg visst det var så godt å hvile, så skulle jeg ha hvilt før.
Sa Vrål.
Men det skulle han nok ikke ha sagt, for da han vel hadde hvilt ut og skulle dra videre på ferden, orket han ikke å bære med seg mer enn halvparten så mange plogjern.
Der hvor Vrål satt og hvilte, kan en den dag i dag se et stort søkk i fjellet.
Men i lange tider deretter ble seks jern liggende igjen ved Snekketorp.
(
Sjette del.
Skuespillerne blir stående der de er og spiller tre påfølgende scener. Etter hver trippel, sender de publikum videre.
Gruppe I går videre til post S og ser scene S1-3.
Gruppe II går til post C og ser scene C1-3.
Gruppe III går til post V og ser scene V1-3.
Gruppe IV går til post N og ser scene N1-3.
Gruppe V går til post Ø og ser scene Ø1-3.
)
(p:forteller)
Av det første plogjernet smidde vi økser og sagblad.
Vi var ikke mer enn et ladested den gangen.
Et sted utenlandske oppkjøpere kom og henta tømmer med skipene sine.
I de våte Nederlandene bygde de store byer på pæler fra skogene våre.
I engelske kullgruver sang kanarifuglene mellom pitprops fra Knardal og Eskeviken.
Når strendene var hogd flate, søkte tømmerhoggerne seg innover i landet.
Vi vet ikke hvem som tenkte tanken først.
Vi vet ikke hvem smeden var, som hamret det rødglødende jernet flatt og filte frem de første sagtennene.
Vi vet ikke hva han het, den første mølleren som kasta kvernstenen på elva og satte sagbladet i arbeid. Kanskje kom han fra Stumberg, Os, Veden eller Bjørnstad. Kanskje var han en vandrende skåning som slo seg til tro i fossesuset.
Vi vet ikke.
Men en dag, da den gamle fiskeren nede på hallen kreka seg ut i grålysinga for å mige, så lå plankene ferdig sagd, i stabler svære som hus rundt han.
De lå i lange rader med gater i mellom, og i den ullne morratåka som skjulte både Rødsberget og Kuskjær, så det akkurat ut som en by.
(En lensmannsgård, et sted i Norge. p: Lensmannen. c:Jenta.)
Jeg skulle be lensmannen om reisepass
Hva skal du med reisepass?
Det er til Far.
Hvor hadde han tenkt å reise hen, da?
Til Tistedalen. Det er i Idde og Marker Len.
Jeg vet hvor Tistedalen er.
Idd og Marker, sa du?
Ja.
Det blir ikke noe av. Gå hjem med deg.
Men …
Jeg liker ikke all denne reisingen folk har satt i gang med.
Det er unødvendig.
Folk får holde seg der de hører til. Ihvertfall allmuen.
Men vi har et brev!
Få se.
Det er fra herr Gerloff Nettelhorst. Han bygger sag og vil ha en sagmester.
Han vil at Far skal være der før Gaukemesse.
Og resten av huslyden?
Vi skal komme etter til høsten. Om han beholder Far.
Så dere har bare tenkt å reise avgårde til et et vilt fremmed sted?
Ja!
Og saga mi, da? Hvem skal være sagmester der?
Det får lensmannen spørre herr Gerloff Nettelhorst om!
(På herregården. e:Kokka, i: Pernille, j: Forteller, k:Forvaltersken, g:Tausa, h: Lensherinnen)
Der elva oser, ligger et stort gods. Det er så svært at det minst må være kongen som eier det. På godset bor lensherren. Han sover ennå, men lensherrinnen er våken.
Jeg fryser! Hvorfor er her så koldt, forvalterske?
Det er Norge, Frue. Her er alltid koldt.
Jeg vil hjem. Jeg vil ikke bo i det her kolde land.
Fruen klager, Pernille. Hvorfor fyrer vi ikke?
Hvorfor har ingen fyrt opp, kokkepike?
Det er kjøkkentausa, madam. Ho har ikke fyrt opp.
Veden var rå!
Veden var bløt.
Veden var våt.
Veden var fuktig.
Men så gør noget.
Gjør noe
Men se til å gjøre noe med det!
Så hent ny ved, da!
Ja - ja -ja!
(g:Tausa til post C.)
(k:Forvaltersken. h:Lensherrinnen.)
Har hun spisset pennen?
Javisst.
Og varmet blekket?
Det har jeg.
Da kan hun ta diktat. Jeg vil skrive til min tante i Aalborg.
(Synger. Mel: Man from the Daily Mail)
Det er meget grusomt, kære Tante, at bo i Norges len.
Her er meget koldere enn jeg er vant te'. Jeg får nok varig men.
Her er ingen jeg kan gå på ball med. Det er verre enn du tror.
Her arbeider man for føden. Det er kædelig som døden
at bo så langt mot nord.
Og hvert følsomt lem, som kan stikke frem, dækkes over, når man sover.
Hver minste tå har jeg frosset blå. Det er sant det, kære Tante!
I vår park er der tælet mark, der knapt et gresstrå gror.
Her stræver man for føden. Det er kædelig som døden
at bo så langt mot nord.
En lensherrinne er en meget tander kvinne. Mager som en strek.
Når det blæser holdes lensherrinnen inde, iskold, blå og blek.
Norge er et meget kølig landskap, der mænd og rovdyr bor.
Her kæmper man for føden. Det er kædelig som døden
at bo så langt mot nord.
Og hvert følsomt lem, som kan stikke frem, når man sover, dækkes over.
Hver minste tå har jeg frosset blå. Det er sant det, kære Tante!
I vår park er der tælet mark, der knapt et gresstrå gror.
Her stræver man for føden. Det er kædelig som døden
at bo så langt mot nord.
(i,j,k til post C)
(Tilstede h:Lensherrinnen. Inn g:Tausa.)
Det ligger en båt i fjorden! Fra Holland!
Holland? Det er jo nesten sivilisasjonen. Hva gjør den her?
De vil kjøpe tømmer. De spør etter godseieren.
Han sover. Vekk ham!
Stans! Jeg skal skrive et nytt brev. Ta diktat.
Til Herr Prost Samuel Søfrensen.
Til herr Samuel Sørensen.
Tillat mig at takke på mine egne og min hustrus vegne for Deres gjestfrihet
Min hustrus?
Ikke afbryd. Vi setter min manns navn under. Gjestfrihed under vores besøk , og den spennende ekskursion til den saug De eier..
Eksekusjon.
Jeg ber Dem nu om hjelp til at anbefale en saugmester, til en saug jeg vil bygge.
Har du fått med alt?
Nei.
Hvorfor ikke det?
Jeg kan ikke skrive.
Så får jeg skrive selv. Gi meg pennen.
Dette er skrekkelig morsomt. Jeg glemmer rent at jeg har koldbrann.
(Langs Tista. o:Hollenderen. )
En dag kom det en båt.
(Han går i land. Fortøyer. Finner fram tommestokk og øks. Så gir han seg til å måle og blinke trær.
Lydsignal. Han fryser.
Musikk. Hollenderen bryner øksa.
Nytt lydsignal, scene C2 følger, så trekker hollenderen seg ut før scene 3.
Sjuende del.
i,j,k returnerer til post S. De øvrige skuespillerne blir stående der de er og spiller de tre scenene om igjen.
Gruppe I går videre til post Ø.
Gruppe II går til post N.
Gruppe III går til post S.
Gruppe IV går til post V.
Gruppe V går til post C.
Åttende del.
i,j,k returnerer til post S. De øvrige skuespillerne blir stående der de er og spiller de tre scenene om igjen.
Gruppe I går videre til post C og ser scene C1, C2 og C3*
Gruppe II går til post V.
Gruppe III går til post Ø.
Gruppe IV går til post S.
Gruppe V går til post N.
)
(i:Den gamle, j:Den ene, k:Den andre. De følger med på de øvrige postene)
Hva ser du?
Et barn som får pryl for skams skyld.
Et annet får ros for det samme,
En kvinne skriver et brev.
Mottakeren har alt lest det.
Tror du på det?
At det lå en by her?
At den en gang skal bli bygd?
Jeg tror slike ting skjer nå, men ikke her.
Jeg tror slike ting skjedde her, men ikke nå.
Au!
Hva er det?
En bitte liten spiker.
Det er en nudd. Den er til å spikre fast skosåler.
Hvordan vet du det?
Jeg bare fikk det for meg.
(Pause)
Kan man arve minner?
(Niende del. Kort mellomspill.
Publikum blir stående.
En slik varm og dejlig aften. Hvor er det ikke fæstlig her i Norge når det skjer noget!
(Alarmklokker.)
Hvor kommer den lyden dog fra?
Det er brannklokkene!
(Hollenderen kommer løpende)
Feuer, feuer! Alarm!
(Alarmklokker)
Å nei, det hadde jeg glemt. Skjer det alt nå!
(Fiskeren går ut for å slå lens)
Hvor ska en stakkar gjøre ta seg? Det er snart ikke et tre igjen.
(Alarmklokker)
Hva er det? Er det brannklokkene?
Bare brenn hele skiten!
Da den gamle fiskeren kom ut for å se til båten, ble plankestablene farva ildrøde av kveldssola.
(Alarmklokker)
Det så ut som om byen sto i brann.
(I løpet av mellomspillet flytter skuespillerne seg hovedsaklig motsols til nye poster mens de roper til hverandre.)
(på post V)
Hvor brenner det?
(på post S)
Rådmann Paasches hus!
(På post Ø)
Kommer det hitover?
(På post C)
Det sprer seg over elva.
(På post N)
Røm til Eskeviken.
Til Eskeviken!
| a | Fiskerkona, Tistedalsjente | b | Kjerringa |
|---|---|---|---|
| c | Gusta, Louise, jente, serveringsdame | d | Petra, kontordame, Tistedalsjente |
| e | Oppsynsdamen, rik frue, mor | f | Bessie, svenskemamma, Tistedalsjente |
| g | Gullan, Tistedalsjente | h | Lensherrinnen, turistens kone |
| i | Rik frue, Tistedalsjente | j | Sally, Martine |
| k | Molly, stuepiken | l | Rik frue, Tistedalsjente |
| m | Skipperkone, Lillan | n | Anker, kasserer, svensk turist |
| o | Nordberg | p | Stang, smultringselger, arbeider |
| q | Wiel, Mads Wiel, parykkmaker |
(Første del.
Publikum har blitt stående, men skuespillerne har i løpet av første mellomspill fordelt seg på nytt:
Post C: l, b, i, f, g.
Post N: o, e , j, k.
Post V: m, c, d.
Post S: n, p, q – tre menn.
Post Ø: h, a.
Nå spilles fire scener på hver post, før publikum flytter seg igjen.)
(Tistedalen. Ca 1660. Tilstede b:Ei gammal kjerring og i,f,g,l jenter fra Tistedalen.)
En liten gutt ifra Tistedærn
kjørte borda, kjørte borda
Den samme da'n for e gammal kjerring til jorda.
Ja, det gjord'a.
Og da døm henne på båra bar,
så gjord'a jammen det som verre var:
Jammen gol'a! Ja, det gjord'a!
Kykkeliky!
(spretter opp)
Vi har høner og gris
Og vi har potetåker
Men vi ern'te bondeknøler!
Vi bor på ett rom
Og et halvt kjøkken
Men vi ernt'te byklæddær!
Vi sier «jæ» og «ente»
Og «snål» og «brøllopp»
Men vi ern'te svenskeræddær!
Vi kan stå på trammen og preke med døm borte på sævva
Og døm hører vårs helt nere på smedbruket.
Men vi er'nte store i kjeften for det!
(Lydsignal. b:kjerringa blir værende. f til post N. g venter i utkanten. l og i blir værende)
(Tistedalen 1600-1700. To jenter, l og i. b:kjerringa arbeider.)
Hva har du?
Kålrabi
Får jeg?
Dra te dæ griselabbane
Snålhøne!
Den er min!
Du kan vel dele med dæ, vel.
Den er min, sier jæ.
Hvem ga'n te dæ da?
Bestemora di.
Da er den fra vår åker
Nei, for det er ikke deres åker. Det er bonden på Veden sin åker.
Nei.
Jo.
Nei, for bonden eier ikke Veden, nemlig.
Hvem gjør det da, liksom?
Anker, for han eier allting. Skauen og saga og hele Tistedærn.
Bestemor, ikke sant det er sant at Anker eier hele Tistedærn?
Ikke sant at det ikke er sant?
(Tistedalen 1814. b:Kjerringa. q:Mads Wiel.)
(Går tvikroket og plukker opp kapp.)
Den her var'nte no fin. Og den her, den er'nte brukandes, men den her den får duge, å husj å husj, er'nte ved te å brenne det her. Bare skrot og pinneved. Men det der var vel en fin plankebete. Ska jæ ta den tru? Eller ska jæ la'n ligge? Det er'nte lett å vete.
Hva er det du holder på med, da, Konemor?
Er det noon som prekær te mæ?
Det er meg.
Jæ kan'te se dæ.
Her oppe.
Ja, jæ skjønner det. Jæ kan'te se dæ for det.
Jeg spør hva du holder på med.
Jasså, gjør du det.
Men noe svar får jeg kanskje ikke?
Jæ går å stanker
å bærer planker
for Petter Anker
Det var en artig regle. Vil du ha en skilling?
(Ikke svar)
Vil du ha en spesiedaler?
Vil du ha et kronestykke, for svarte fanden!
Ja takk.
Hva skal du bruke det til, da?
Noe er gull og noe er sølv
Noe til brennvin og noe til øl.
Hva får du hos Anker da, konemor?
Gratis hus og gratis ved.
Grøe på bua og varme på grua.
Du har ikke mer lyst til å spinne bomull for Mads Wiel?
Kunne vel være…
Møt opp mandag morgen klokken seks. Og har du noen flinke døtre, så ta dem med deg.
(b:Kjerringa blir værende. q:Wiel til post N.)
(b:Kjerringa, a og d, to jenter.)
Bestemor, ikke sant det er sant at Anker eier hele Tistedærn?
Nei, for ikke sant at det er Wiel?!
Det er Jøkulen som eier Tistedærn
Hvem er det?
Han bor her ikke lenger.
Hvor er han da? Er han rikere enn Anker?
Han er rikere enn Anker, Stang og Wiel tesammen. Han eier alt landet fra Hvaler te Linnekleppen og enda lenger.
Skrøner du nå eller?
Åssen ser han ut?
Svær. Og hvit og blå. Støgg og vakker på en gang?
Har du sett'n?
Da jæ var ung og gikk hvor jeg ville, så jæ'n en gang langt borte i horisonten. Han var så fin og blank at det lyste a'n.
Og han eier lissom hele Tistedærn?
Han eier hele landet. Ser du Vennera? Det har han bygd. Wiel og Stang døm kan bygge sager og plankerenner, men Jøkulen demma opp Femsjøn og grov ut hele dærn. I skauvane te Stang der er det ikke et juv han ikke har gravd ut eller en sten uten at han har lagt den der.
Hvor er'n hen nå'a?
Bortreist. Det ble for varnt for'n.
Men han kommer tebake og tar det som er hans og da er det ikke noen andre som eier så mye som e flis, enten døm heter Anker eller Stang.
Her, ta dæ en kålrabibeta.
(Mellomspill, ny bybrann.)
(Manchester 1805. o:Nordberg. e:Oppsynsdamen. j:Sally, k:Molly)
Molly
Yes, dear.
There's a man under my machine
Er'e du sier for no?
Jeg sier det er en mann under spinnemaskin. Jeg kan se beina på'n.
Det er vel Harry, da. Som reparer no.
Det er ikke Harry. Jeg kjenner vel beina til Harry.
Får jeg se! Nei, gosh. Han der kjenner ikke jeg heller. Har han ligge der lenge?
Jeg håper ikke det.
Kanskje det er en sånn fin herremann med spesielle interesser.
Hva slags interesser?
Opp-under-skjørtene-interesser. Excuse me sir. Would you like to have al look at my machine as well?
(Fnis-fnis.)
Skjer her a' jenter? Dere får ikke betalt for å more dere i arbeidstida.
Nei, det skjer ikke noe her. Vi bare gleder oss over livet vi, og seieren ved Trafalgar.
Nei, så bra da. Dere får uansett holde øya åpne. Det er en spion i bedriften.
En hvafornoe?
A spy. A bloody foreigner. En utlending som sniker rundt i krokene og forsyner seg.
Med hva da?
Knowhow, jenta mi. Fagkunnskap. Ekspertise.
(Kryper fram og ruller sammen en arbeidstegning.)
Excuse me.
(Han letter på hatten og går.)
Vårt tekniske forsprang. Det som holder imperiet gående. Så si i fra om dere ser det minste mistenkelig.
(o:Nordberg blir værende. e videre til post V. j og k blir stående i utkanten.)
(Manchester 1810. Tilstede o:Nordberg, inn f:Bessie.)
Psst! Bessie!
Å, er det deg.
Har du det du lovte meg?
Skal jeg ikke få et kyss engang?
Jovisst. Jovisst.
(raskt smask)
Men har du sakene?
Det du lovte meg, da?
Det skal du få. Alt sammen.
Husker du hva det var?
Ikke tøys nå, Bessie. Vi har dårlig tid. Hvis noen finner meg her, så..
Hva lovte du meg, Nordberg?
Jeg lovte deg en silkekjole og en hatt med blomster.
Når da?
På søndag, helt sant.
Så sant som ammen i kjerka?
Så sant som at jeg elsker deg.
Javel, da. Værsågod.
Hvorfor er de der så viktige? De er jo bare vanlige hullkort.
Hullkort, Bessie, er industriens hukommelse. Du aner ikke hvor priviligert du er som kan stå her i Manchester i 1810 og tro at hullkort er vanlige. Nå skal du få gjøre en liten ting til for meg.
Nei, nå er det nok.
Du skal ta dette skrujernet, og så skal du løsne den mekanismen kortene sitter i.
Nei, sier jeg. Jeg tør ikke mer.
Gift deg med meg.
Hva?
Bli med meg hjem til landet mitt.
Jeg skal bygge et slott til deg.
Får jeg den hullkortmekanikken til å virke, så blir jeg rik som en konge og du blir min dronning.
(o:Nordberg blir værende. f videre til post V.)
(Tilstede o:Nordberg)
Av det tredje plogjernet støpte vi maskiner: vevstoler og spinnehjul.
Det er forøvrig bare en poetisk talemåte.
I virkeligheten ble maskinene importert fra Danmark og det var jeg som bygde dem.
Charles Axel Nordberg.
Jeg har blitt kalt tyv og spion.
Som om jeg krøp rundt på gulvene og kopierte maskinkonstruksjoner.
Eller forførte fabrikkpiker for å få tak i hemmelighetene.
Det er en framstilling jeg tar skarp avstand fra.
Jeg studerte tekstilindustrien i Manchester.
Alt som var der da jeg kom, sto fortsatt da jeg dro. Jeg har ikke stjålet noe som helst. Det jeg tok med meg hjem, bar jeg med meg inne i hodet.
Kan man stjele kunnskap?
Kan man eie en tanke?
La meg snu det på hodet: Hadde englenderne noen rett til å nekte andre å kopiere deres suksess? Skulle Europas fattige nasjoner forbli fattige fordi de ikke eide ekspertisen?
Ja, jeg kopierte det som lot seg kopiere. Hullkort. Trådsneller. Forklesnipper. Mønstre. Vannrette og loddrette striper.
Det løftet denne dalen opp av fattigdommen.
Var jeg en pirat?
(o:Nordberg blir værende.)
(Tistedalen 1812. Tilstede o:Nordberg. Inn q:Mads Wiel.)
(Viser fram tegningen sin)
Og dette er altså en «maskin»?
En spinnemaskin.
Og disse er en slags spinnehjul?
Etthundreogåtte stykker.
Som på en rokk?
Bare mange fler. Og raskere.
Og dette har De studert i Manchester?
Ja, det har jeg.
Det er forresten ikke min sak. Men har du virkelig bygd en slik en?
Javisst. Flere.
Som fungerer?
De står i København og spinner i denne stund.
Ull og lin?
Nei, bare bomull.
Og hvor får du bomull fra?
Hindustan. Mississippi. Karibien.
Da gjelder det bare å få nordmennene til å kle seg i bommullstøy.
Det griper om seg på kontinentet.
Da kommer det først til Fredrikshald. All ting nytt kommer først til Fredrikshald.
Jeg tar fire.
Fire baller bomull?
Nei, fire slike maskiner. Og seks vevstoler. Har du en maskin som kan karde også?
Ja.
Da skal jeg ha en karde. Jeg vil ha alt levert i august. Kan du anbefale en maskinmester?
(Mellomspill, bybrann.)
(m:Skipperkone. Døtrene hennes, c:Gusta og d:Petra.)
Mor, vi har fått brev!
Hva slags brev?
Brev! I posten! Postmannen kom med det. Jeg måtte kvittere.
Få se!
Her.
Får jeg åpne det?
Nei, det er til Mor.
Det er da aldri noen som skriver til oss.
Kanskje det er fra Far?
Han var jo hjemme for en uke siden. Og kommer hjem i morgen.
Han kan ha skrevet fra Hull?
Han ville rukket hjem før brevet. Jeg håper det ikke har skjedd noe.
Kanskje han har møtt en havfrue og giftet seg med henne.
Han er jo gift med oss, dumma.
Skal du ikke åpne det?
Jo, finn en kniv, Petra. Nei, ikke en smørekniv. Hent brevkniven.
(Åpner)
Jeg klarer ikke å se dette. Du får lese du som har øyne til det.
Kjære fru Nilsen. Det er med dyp sorg vi må meddele dem at at deres mann Johan Nilsen har omkommet på sjøen mens han gjorde sin plikt som kaptein på vårt skip, Prins Oscar, som forliste i stormen ved Vederøene den 6. denne måned. Sammen med ham druknet også dekksgutten og vår medreder, Svend Berger. Søk ble gjort av fiskere fra trakten og de omkomne ble funnet på stranden morgenen etter. Vi forsikrer at deres tap smerter oss dypt og vi ber for dem og deres døtre.
Med dyp medfølelse, for rederlaget Christiansen og Berger. O Christiansen.
(Pause)
Hvor er det brevet skrevet?
Det står Fredrikshald 9. oktober 1872.
(Pause)
Han kunne kommet selv.
(m:Skipperkona blir værende. c og d til post S. )
(Tilstede m:Skipperkone. Inn e:Rik frue. j, og k på vent)
Fru Nilsen? jeg kjenner ingen fru Nilsen.
Å, er det deg, Laura. Jeg forsto ikke hvem piken mente. Hvorfor sa du ikke fornavnet
ditt?
Jeg tenkte vi ikke var helt av samme stand lenger.
Men kjære deg, vi er da fortsatt... Jeg forstår hva du mener, men likevel. jeg vil da alltid
kalle deg Laura.
Jeg kom nå bare for å spørre om du har noe tøy …
Så bra! Jeg har akkurat det du trenger.
Se på denne kjolen. Tror du det kunne passe til småpikene?
Er det etter dine?
Nei! Det er helt nytt. Vi har dannet en kvinneforening. Fru Dietz og fru Thoresen og jeg. Det er for å bedre de sosiale kår. Alle barn skal ha klær, mener vi. Uansett foreldre.
Det var et spesielt stoff…
Ja, vi fikk det rimelig. Men du aner ikke Laura, hvordan det føles når jeg ser en av våre kjoler eller jakker på gaten. Det er så godt å kunne bety noe.
Og dette vil du jeg skal ta i mot?
Herregud, Laura. Jeg vet ikke hva du tenker om oss.
Jeg tenker vel ikke stort. Skomaker Lunde sier dere er spekulanter.
Jeg tror ikke du bør høre på skomaker Lunde. Han er sosialist.
Jeg kom for å spørre om du har tøy som skal vaskes.
Det er det vi lever av nå.
Annet vil jeg helst ikke ta i mot.
(e og j og k videre til post S. m blir værende i ny rolle.)
(f:Svensk innvandrerkvinne. Døtrene hennes, g:Gullan og m:Lillan)
Hva er det?
Ja, hva er det?
En klänning. En kjole.
Det ser jeg, men hvor har du den fra?
Vi har fått den. Från några snälla tanter.
Ja, det syns lang vei. At du har fått den.
Av kvinneforeningen da eller?
Vad menar du?
Men se på den, da! Jeg går ente med det der!
Men snälla, dumma barn. Som om du hadde nåt val.
Tänker du gå naken?
Jeg har kjole.
Som är åtta år gammal, knapt döljer knena och kommer sprikka när du får bröst.
Kunne du ikke få penger istellet?
Nej, för om jag går på fattigkassan, då sender dom oss hem til Sverige direkt.
Hur går det med askerna til tändstikksfabriken?
Vi har limt i hop tjueåtte stykker.
Det var inte mycket att bli fet av. Var har ni klisteret?
Der i koppen.
Den e ju tom.
Nei. Den er nesten full.
Men titta då.
Lillan!
Det var godt!
Har du spist opp klisteret!?
Men kära nån.
Har vi råd til mer hvetemjæl?
Jag har inte et rött öre.
Jeg vil ha mer.
Kan du kräkas, vännen?
Stikk fingrane i hæsjen på ho.
Försök kasta upp.
Hold ho etter bena og rist ho!
(g:, f: og m: til post S)
(Tre bemidlede fruer, l:,i:,e:.)
Det ser altså ut til at vårt sosiale prosjekt ikke er så vellykket som vi ønsket.
Men hva er det som er gått galt?
Barna vil bare ikke gå i klærne vi gir dem.
Ingen?
Vi har fått gitt bort en kjole til en innvandrerfamilie på Grønnland, men den ble ødelagt da minstebarnet kastet opp et spann lim.
Besynderlig.
Og et par benklær i øvre bankegate, men gutten lekte Tordenskjold og ødela buksebaken.
Han kunne ihvertfall sin historie.
En trøye i Storkleven, men den blåste bort.
Så tålte den altså ikke vind.
Flere plagg til fru Nilsen i Pyntestredet som leverte dem tilbake nystrøkne og krevde betaling.
Jamen, det skyldtes en misforståelse.
Stakkars Laura. Hun var nesten en av oss.
En lue til en pike i Tistedalen som gav den videre til sin kusine i Aremark.
Men hvor meget har vi tilbake?
Syvogtreve benklær til gutter.
Åtteogtyve kjoler
Og trøyer?
Toogførr.
Men hva skal vi gjøre med alt sammen?
Vi kan jo ikke bruke det selv!
(Mellomspill, bybrann.)
(Inn: n:Anker, p:Stang, q:Wiel)
Tilstede var dessuten Stang.
Anker
Wiel
Og Tank.
Da foreslår jeg, at siden vi først er samlet, så kan vi ha styremøte i Saugbrukskooperasjonen med det samme.
Da må vi bytte plass.
Nettopp.
Skriv: tilstede var Anker, Stang, Stang og Wiel.
Og Tank.
Vi må uansett ta en ting av gangen. Er det rett protokoll?
Skal vi se. Den kommunale fattigforsorgs styre. Wiel, Anker, Wiel og Anker.
Ikke Tank?
Nei.
Uansett kan vi ikke ta det nå, for Anker er ikke tilstede.
Er jeg ikke?
Altså ikke Dem, men Deres bror.
Da utsetter vi møtet. Skriv: møte utsatt.
Vent. Tank er faktisk med.
Det var det jeg mente.
Men Komiteen for anskaffelse av gatelys? Anker, Stang, Stang og Stang?
Og Tank.
Men hold nå opp med å mase om Tank!
Nei, nei. Vi kan ikke være ekskluderende. Tank må med.
Der er jeg inhabil. Jeg har aksjer i gassverket.
Da roterer vi.
Når vi først har det så hyggelig. Jeg har en sønn: unge Wiel.
Unge Wiel, ja. Kjekk kar.
Han trenger noe å ta seg til.
Hva med brennevinsamlaget?
Der treffer han unge Anker og unge Stang.
Og unge Tank.
Da sier vi det.
(n blir værende. p venter i utkanten. q:Wiel videre til post Ø.)
(Tilstede: c,d,n. d er forteller)
Det andre plogjernet smidde vi om til våpen.
Det var så galent som det kunne bli.
Mitt i Svinesundet, der den gamle fiskeren hadde hatt garn og tiner, gikk plutselig ei grense. De som bodde på feil side fikk høre at de var svensker.
Mange flytta over fjorden for å slippe å tjene en ny konge.
Andre trakk i blå frakker og ble harde i blikket.
Vi støpte kuler og forberedte oss.
En dag kom et svensk kompani langs Kongeveien. Presten på Idd hadde sendt et bud, så vi visste de kom. Hele natta hadde vi bygd palisader.
Hele dagen drepte vi mennesker.
Vi støtta muskedunderne på tømmerveggene og skjøt mot dem som kom rundt Overberget. Først gikk det en gutt og spilte fløyte.
Da de kom nærmere sto vi oppe på porten og hogg med økser og sabler.
Vi hadde aldri gjort sånt før.
Det var helt nytt for oss.
Dagen etter var svenskene borte, like plutselig som de var kommet.
Prestegården brente de ned.
Siden bygde vi festningen.
(c blir værende. d og n videre til post Ø.)
(Tilstede: k:Stuepiken. Inn j:Martine, c:Louise, e:Moren.)
Trur dere ho lever når hodet har falt av?
Kanskje litt?
Ett minutt kanskje?
Men kan ho kjenne det når hodet ruller ned trappa?
Jæ ska se ho rett i øya. Hvis ho blunker så lever ho.
Du kommer ikke til å stå nærme nok
Gjør jeg vel!
Jeg vil også se ho i øyene.
Du får ikke være med.
Du er for liten.
Ikke ert Martine. Har du luftet sengetøyet?
Ja, frue.
(Til Martine som gråter)
Hva er det med deg?
Jeg vil også se hodet rulle.
Det kan du ikke.
Hvorfor får ikke jeg når Louise får?
Louise er tretten år og snart konfirmert. Du er bare ti.
Det er urettferdig.
Det er ikke noen lek. Det er ganske fryktelig. Noen har drept tre mennesker og skal straffes for det. Louise får se på for sin oppbyggelses skyld.
Jamen jeg vil!
Ikke ett ord mer fra deg. Ikke fra deg heller Louise. Rulle ned trapper …
Jeg løper når dere har gått.
Du er her med Kaisa.
Får ikke jeg se heller?
Det er ikke fridagen din, såvidt jeg vet.
Men jeg har gjort alt jeg skal.
Du er her og passer på Martine. Du kan banke gulvteppet med det samme.
Kom Louise. Gå pent.
(Ut)
Kom. Vi løper! Til Kaken!
(Lydsignal. j og k blir værende. c videre til post Ø. e: tilbake til post V.)
(Tilstede: j:Martine, k:Piken. Inn p:En mann.)
Varm gløgg!
Smultringer!
Kan du se noe
Jeg kan se huet på bøddelen.
Varnt å drekke!
Er han stygg?
Han har e slags maske.
Noe å bite i!
Ser du Mamma?
Nei, heldigvis ikke.
Nå frøken. De er ute og ser på forlystelsene.
Goddag!
Jeg er også ute og ser på forlystelsene.
Heisan. Du var'nte store jenta.
Jeg er stor nok.
Får du lov å være her i det hele tatt?
Jadda.
Ja!
Jeg får se på for min oppbyggelses skyld.
Men kan du se noe i det hele tatt.
Nei, ingenting.
Jeg ser nesten ikke noe jeg heller.
Vi får hverken forlystet eller oppbygget oss.
Du får sitte på skuldrene mine, da.
Nei, gu, det gåkke an.
Å jo da.
Tenk så lei seg Mamma blir hvis vi ikke får noen oppbyggelse.
(Klatrer opp.)
Sitter du bra?
Etterpå må vi skynde oss hjem.
Og så kan du stå foran på støvlene mine. Så kommer du litt høyere.
Javel, da.
Det kan bli den eneste henrettelsen vi får se.
Dette blir så bra.
Nå skjer det. Nå løfter han øksa!
(Mellomspill, bybrann.)
(Tilstede: a:Fiskerkona, h:Lensherrinnen)
Det meste gods av ilden reddet ble.
Her såes runten om på mine høye bakker
henslenget kjøkkentøy blant kister, skrin og pakker.
her kastet lå en stol, et annet sted et kar.
Hver hadde reddet det, som først ved hånden var.
Inntil man alle ting fikk atter gjort til rette
og på den øde grunn, man huse kunne sette.
Asken tok man bort og ryddet plassen ren
Og lagde da igjen, den første grunnvollsten.
Omsider satte man og laftet tømmer-stokken.
Som når det vokste til ble heiset opp med blokken.
Dernest arbeidedes på røstning, loft og tag
gulv, dører, skjønt det ei ble ferdig på en dag.
Den sterke tømmermann fikk ofte trette arme.
jeg så ham mangen gang, seg over stokken harme.
Når han til huset den ei dannet kunne få
og hugget ikke rett for hannem ville gå,
Murmester, snekker, smed, fikk alle nok å gjøre
før allting ferdig ble, som husene tilhøre.
(h: og a:Fiskerkona blir værende. )
(Tilstede: a:Fiskerkona. Inn q:parykkmakeren. h: på vent.)
Jæ bruker vel ente sånt.
Nei, forståelig nok. Madam har fra naturens side et hår som kunne gjort Medusa missunnelig.
Har jæ?
Men Messieur…?
Kællen min? Nei han har'nte stort igjen.det har blåst på sjøn.
Tør jeg spørre om herrens occupation? Capitain? Orlogsløyntnant?
Nei, han er fiskær.
Et ærefullt virke. Men hårdt. Og dårlig betalt.
Også er'n lat.
Underkjenn ikke deres makes talenter. Alle er ikke skapt til å arbeide. Noen skal stråle som påfugler i den nye tid. La meg introdusere meg: Nicolai Fecht, parykkmaker. Jeg leverer: «høy alonge», «pompadour» og min spesialitet, «herreparykk med pung».
Men kællen min har'nte råd te sånt.
Deres husbond, madam, har en strålende fremtid.
Om kort tid vil dette enkle ladestedet være en metropol som trekker handlende fra det ganske land. Eier han dette pittoreske stedet?
Han bygsler.
Hans lykke er gjort. På en slik beliggenhet kan han bygge et handelshus som vil bli legendarisk. Alt som står mellom ham og den formuen han fortjener er hans blanke skalle. Som ledende borger i denne by, må han simpelthen ha en parykk.
Hva har De der?
En hollandsk Gylden.
Det er akkurat hva den koster. Deres fremtid er sikret.
(På vei ut)
Ikke glem å betale parykkskatten!
(q videre til post C. a venter i utkanten.)
(Inn: p:Arbeider, n:Kasserer, d:Kontordame. h og c:Jente i kø.)
Jeg skulle hente lønna til far.
Hva heter han, da?
Laurits Pedersen.
Værsågod. To kroner og førtisju øre.
Takk!
Hva vil du for noe da, Gundersen?
Om jeg kunne få lønna mi?
Er kjerringa di sjuk?
Nei, men mor hennes ligger på det siste, så ho har reist hjem tel Rakkestad.
Har du ikke en jentunge du kunne sendt.
Jo, men ho er sjuk.
Så da tenkte du at du skulle hente pengene sjæl?
Ja, jæ må jo handle mat tel ungane.
Du forsøker ikke lure meg nå?
Nei - nei - nei.
Du får vente mens jeg spør kassereren.
(Til kassereren)
Det er en som vil henta lønna si selv.
Selv? Det er da høyst uvanlig.
Er kona Deres syk, Gundersen?
Nei, men svigermor ligger og dauver.
Og du tenkte du skulle få utbetalt to kroner og nitti øre og løpe rett til brennevinshøkeren?
Om det ikke var for mye forlangt. Jæ mener, jæ ska kjøpe mat …
Der tok jeg Dem!
Jæ har'nte drukke en dråpe sia jul. Det er gudsens sanning.
Kunne ikke kona deres sendt med en lapp i det minste?
Ho er på Rakkestad.
Men et eller annet edruelig kvinnemenneske må da kunne bekrefte historien deres?
Det kan jeg.
Så?
Fru Gundersen er bortreist og Johanne ligger hjemme og spøttær blod.
Blod?!
(Viker tilbake)
De kommer ikke her med noe smittsomt, Gundersen?
(d videre til post C. p tilbake til post S. n, h og c blir værende)
(Tilstede n:Svensk turist, h:Hans kone, c:Serveringsdame.)
Velkommen til Norge. Hva skal det være?
Har ni sockerkaka?
«Sukkerkake»
Ja, det har vi.
Är det svenskt socker i den?
Nei, vi har vår egen sukkerfabrikk, vi.
Kan dom raffinera i Norge? Vad roligt!
Det är inte roligt. Et sockervärk, här?
Fredrikshalds sukkerverk. Dere kan se det der borte.
Den där fula bygnaden som nestan döljer Sverige?
Eh. Ja.
Då ska vi inte ha sockerkaka.
Men…
Inte!
Men en flaska sockerdrycka kan jag vel få?
Jojo. Har ni sockerdrycka från Apotekarnas tapperi? Rekomenderad av Svenska Apotekarförbandet?
Nei. Vi har vår egen brusfabrikk, vi. Fredrikshalds Mineralvandfabrik.
Men så kan man inte hålla på! Har tant tänkt på dom merkantila konsekvenserna?
Vi skal ha två kaffe.
Skal det være sukker til kaffen?
Nej tack!
Det er akkurat samme sukker som i Sverige. Fredrikshalds eksporterer mye sukker til Sverige.
Men det är ju fullkomlig galenskap. Har vi en union eller har vi inte?
Jo.
Då måste man ju sluta upp bakom den svenska sockerindustrin! I Göteborg! Annars blir det ju anarki. Kom gumman. Vi ska hem. Det här ska upp i riksdan.
Ni får ursäkta. Han är sockerfabrikör.
(Mellomspill, bybrann.
Andre del.)
(I løpet av mellomspillet flytter publikum seg igjen.
Gruppe I går til post Ø.
Gruppe II går til post N.
Gruppe III går til post S.
Gruppe IV går til post V.
Gruppe V går til post C.
Skuespillerne flytter seg tilbake til utgangspunktet for scene 1 mens de roper til hverandre.
(I løpet av mellomspillet flytter publikum seg igjen.
Gruppe I går til post S.
Gruppe II går til post C.
Gruppe III går til post V.
Gruppe IV går til post N.
Gruppe V går til post Ø.
Skuespillerne flytter seg tilbake til utgangspunktet for scene 1 mens de roper til hverandre.
(På post Ø)
Varmen er løs!
(På post C)
Nei!
(på post V)
Hvor brenner det?
(på post S)
Hos Byfogden!
(på post V)
Hvor?
(på post S)
Hos Byfogden!
(på post Ø)
Hvor!
(på post S)
Hos Byfogd Niels Rieber!
Brenn driten har jeg sagt.
(På post N)
Røm til Eskeviken.
Til Eskeviken!
(Så spilles andre sirkel om igjen.
Fjerde del)
(I løpet av mellomspillet flytter publikum seg igjen.
Gruppe I går til post V.
Gruppe II går til post Ø.
Gruppe III går til post N.
Gruppe IV går til post C.
Gruppe V går til post S.
Skuespillerne flytter seg tilbake til utgangspunktet for scene 1 mens de roper til hverandre.
(På post Ø)
Varmen er løs!
(På post C)
Ja, ja.
(på post V)
Hvor brenner det?
(på post S)
Hos Peder Colbjørnsen.
(på post V)
Det er påsatt.
(på post Ø)
Det er tjenestejentene som har gjort det.
Det er jentene sine det!
(på post C)
Hurra for ildspåsetterne!
(På post N)
Nå rømmer svenskene!
Etter dem, etter dem!
(Så spilles andre sirkel om igjen.
Femte del.)
(I løpet av mellomspillet flytter publikum seg igjen.
Gruppe I går til post N.
Gruppe II går til post S.
Gruppe III går til post C.
Gruppe IV går til post Ø.
Gruppe V går til post V.
Skuespillerne flytter seg tilbake til utgangspunktet for scene 1 mens de roper til hverandre.
(På post Ø)
Varmen er løs!
(På post C)
Det er femte gang.
(på post V)
Skal det da aldri ta slutt?
(på post S)
Nå brenner kirken også!
Brenn driten har jeg sagt.
Et ord til fra deg så havner du på festningen.
(På post N)
Til Eskeviken.
Til Eskeviken!
(Så spilles andre sirkel om igjen.)
(På post C)
Nå brenner det igjen
(på post V)
Det var salutten
(på post S)
Salutten fra Fredriksten
(På post N)
Den traff taket!
(På post Ø)
Til Eskeviken.
Til Eskeviken!
Stopp!
Det er nok nå!
Vi kan hvertfall prøve å slukke!
Lag kjede til elva.
Dere der borte: løp etter bøtter!
Du: Gå fra hus til hus og vekk de som sover.
Dere: Løp til festningen. Be om å få låne slangen.
(Lag brannkjeder av publikum. Send rundt bøtter.)
(Når bøttene har gått tre ganger fram og tilbake:)
Trekk unna. Gå til side. Takk.
(Trekker ut et langt målebånd.)
Vi skal bare måle opp gatene her.
( Denne delen er rask. Publikum blir stående på samme sted, mens skuespillerne
sirkulerer de fire ytre postene (N,V,S,Ø) med korte gags som de gjentar på hver post.
Første runde:)
(Begynner på post S, fortsetter til Ø, N og V)
(V, S, Ø og N)
(N, V, S og Ø)
(Ø, N, V og S)
(S, Ø, N og V)
(V, S, Ø og N)
(Ø, N, V og S)
(S, Ø, N og V)
(V, S, Ø og N)
(N, V, S og Ø)
(Ø, N, V og S)
(S, Ø, N og V)
(V, S, Ø og N)
(j, og k, de to barnebarna til den gamle, mens de andre løper rundt.)
Hva så du?
1765. Der nede i kroken. Parykkmakeren som kom til byen. Men så er det allerede 1860,
og sukkerstriden med Sverige.
Datterdatteren til den gamle fiskeren har blitt skipsrederfrue.
Skipet går ned og to barn blir farløse.
Snart bygger de jernbanen.
Alt skjer på en gang. Fortid og fremtid.
Hva skjer bak skobutikken?
Sønnesønnen til veldedighetsfrua forelsker seg i dattern til ho som spiste
hvetemelsklister.
Blir de lykkelige?
Ho er ikke bra nok for familien hans. De flytter til
Kanada.
Alle henger i en tråd som noen andre har spunnet.
Det er tråder overalt.
De spinner ikke på rokk lenger. De spinner på spinnemaskin.
516 tråder om gangen.
Hvor skal all tråden?
Til spolerommet.
Når spolen er ferdig, løper spolegutten opp i vevsalen.
Hele tiden nye spoler i materen.
Og de gamle ut før noen kiler seg.
Skytlene farer frem og tilbake.
Snart er det 1905.
1906
1907, 1908
1910, 1911, 1912
1913, 1914, 1915, 1916
1917!
| a | Anna | b | Klara |
|---|---|---|---|
| c | Dagny | d | Annas søster |
| e | Slarva | f | Berte |
| g | Berit, religiøs arbeider, en mor | h | Bibliotekar, dame, religiøs arbeider, leder |
| k | Edel, teknisk datter | l | Olga, Nini, kor |
| m | Annas mor, Alma, designer, bærplukker | o: | Johan |
| n: | Agitatoren | p: | Bestyreren, kor, en teknisk far |
| q: | konstabelen, konduktøren | r: | Annas far, kor, forstander, religiøs |
(Hos Dagny og Klara, to jenter som arbeider på fabrikken. Tilstede, a:Anna, b:Klara, c:Dagny)
Jæ vet ente, jæ.
Du, da, Dagny?
Nei, jæ vet ente jæ heller.
Hva er'e du ente vet?
Det samme som Klara.
Hva er'e Klara ente vet for no a?
Det vet vel ente jæ.
Klara, Er'e noe a det jæ sier som ente er rekti?
Neida, Anna. Det er rekti alt samma.
Så hva er'e da?
Jæ vet ente. Du vet lissom allting du!
Er'e det med streik?
Ja! Det likær jæ'nte.
Ente jæ heller.
Men jæ har'nte sagt at vi ska streike. Bare at vi ska organisere vårs. Sånn at vi kan. Om vi sku trenge det. Og er enige om det.
Er'nte det fornuftig?
Jo.
Jo, det er fornuftig, det.
Er'e noe aant?
Blir'øm ente sinna på vårs a?
Ja?
Sinna?
Ja?
Hvem?
Sjefane. Og direksjon.
Ja, direksjon.
(Pause)
Nei, vet du hva, jæ trur ente det.
Kanskje litt i førsten.
Men når dem ser at vi er voksne mennesker med fornuftige tanker i hue, så trur jæ døm er bare gla te.
(Lydsignal. De fryser. Går inn i tvangsbevegelser. Nytt lydsignal. a:Anna til post V. b:Klara til post C. c:Dagny blir værende på post N.)
(Hos Dagny og Klara. Tilstede c:Dagny. Inn d:Annas søster og n:Agitatoren. )
Nå har de fanden spare sendt politiet på meg.
Hvem da?
Hvem? Bursjoasiet! – Å! jeg tok deg for en annen.
Hvem?
Nei, ingen spesiell. Unnskyld forstyrrelsen.
Spør hvem han er.
Hvem er du?
Jeg? Ingen. Bare en helt alminnelig mann.
Spør hva han gjør her, da.
Hva gjør du her, da?
Ingenting. Ingen verdens ting. Og du?
Jæ bor her.
Her?
Ja, ho bor her og ho synes kanskje det er litt ualminnelig at en helt alminnelig mann strenær rett inn døra og sier atte polti er etter'n?
Men ente kjeft på'n a!
Jeg beklager virkelig. Det er en misforståelse. Jæ har gått fullstendig feil.
Ska du'nte presentere dæ 'a?
Jovisst. Mitt navn er Bernt Hansen. Jeg selger børster. Kanskje dere er interessert?
(Han åpner kofferten.)
Jæ vet ente. Jæ har børste, jæ.
Er'em no bra 'a?
Ikke i det hele tatt. Kjenner dere den fyren der borte?
Han på hjørnet? ved brua?
Det er bare Johan.
Det er Johan te Berte.
Si meg. Arbeider han på Spinneriet?
Johan, han ærber vel ente stort.
Han er på saga. men det er jo'nte no å gjøre der på vintærn når saga står.
Så han gjør litt her og litt der.
Jeg kommer ingen vei så lenge han står der. Bor du her altså? Alene?
Nei! det er jeg og Kristine og Alma og Berit og Klara.
På ett rom og kjøkken?
Kjøkkenet deler vi med Karoliussen.
En mann?
Mann og kone og fem ungær.
Og en svenske.
Ja, døm har en losjerende fra Allingsås.
Og hvor mye betaler dere i husleie?
Nå har Johan gått.
Da går jeg også.
Dø! Det er'nte du som er sammen med Anna?
Får jæ kjøpe den her børsten?
En annen gang!
(Lydsignal. Agitatoren stanser. Jentene ser på hverandre og og går i tvangsbevegelser. c:Dagny til post V. d:Søstra til post C. n:Agitatoren blir værende.)
(Hos Dagny og Klara. Tilstede n:Agitatoren, Inn b:Klara så f:Berte.)
Passord!
Nei, men det hussær'nte jæ.
Koffert
Hæ?
Det er lissom en sellær her. Med en koffert.
Åja. «Får jæ se på det du har i kofferten», var det.
Kom inn, da.
Goddag. Det er jeg som er Bernt Hansen.
Goddagen sjæl. Berte hetter jæ.
Da mangler vi bare Anna, Dagny, Alma og Johanne.
Johanne kommer'nte. ho har fire ungær med vannkopper.
Og ikke Dagny heller. Det lovær jæ dæ. Jæ så ho nere ve Skåningsfossen. Ho har glømt hele greiene.
Anna, da.
Anna var hos meg. Så sku ho te Helvetesbrakka. Det kommer te å ta si ti.
Da får vi bare begynne.
Jæ skjønner jo'nte helt hva vi ska preke om jæ, da.
Anna har bedt meg forklare fordelene ved at dere melder dere inn i Norsk Arbeidsmannsforbund.
Ja, så sett i gang.
Som dere vet så gjennomførte Landsorganisasjonen én dags politisk streik 6.juni i år.
Det har'nte no med vårs å gjøre.
Jo
Anna sa vi trengte ikke å streike om vi ikke ville.
Jæ kan godt streike.
Hold opp.
Hvis det bare er én da, så. Så får jæ gjort rent før jul. Han Johan ern'te no flink te sånt.
Han kan hvis han vil.
Nå må jeg snakke ferdig.
Det var én dags generalstreik og regjeringen ga etter. Én dag og så kom det 84 millioner kroner på bordet til dyrtidstiltak. Fordi hele landet var sammen om det. Én dags streik og vi fikk subsidiert sammalt mel, billigere brensel …
Vi får gratis ved fra saga. Johan te Berte har med sæ.
Johan?
Ja.
Er du den Berte som er gift med han Johan de kaller Johan til Berte?
Hva med det?
Jeg tror han spionerer for bedriftsledelsen.
Johan?
Nå får du gi deg! Spioner og generalstreik og sammalt mjæl… Vi driver'nte med sånt i Tistærn!
Jæ syns du er flink te å preke for dæ, jæ. Han Johan er en luskefant. Det er helt sant.
(Lydsignal. n:Agitatoren til post V. f:Berte til post C. b:Klara blir værende.)
(Utenfor hos Klara og Dagny. Tilstede b:Klara, inn d:Søstra og o:Johan.)
Er Berte her?
Nei, ho har gått.
Klara, er Anna her.
Nei, ho har'nte komme.
Vet du hva det er ho driver med?
Ja, men det holder jæ kjeft om.
Voffor det?
Visse folk kunne høre't.
Står 'e te hjemme hos deg 'a?
Står'nte te i det hele tatt. Anna har fått sæ kjærest.
(Kremt)
Er'nte det bra 'a?
Jo, men ho nektær for'et. Ho vil ente vise'n frem.
(Host)
Men jæ trur jæ har troffe'n.
(Host Host)
Er du forkjøla?
Nei, men du ska'nte preke så mye.
Ska jæ'nte det?
Visse folk.
Å? – Å!
(Stillhet)
Ja, så sto vi her, da.
Voffor du står her og henger det vet ente jæ.
Jæ står bra, jæ.
Du gjør vel det.
Klara, er det Johan som er en viss mann?
Visse folk, sa jæ,
Men er han børstesellærn her ennå?
Har du en børstesellær på besøk?
Nei, jæ har'nte det. han har gått.
Å sku han for no 'a?
Han sku selle børster.
Jæ trur han er sammen med Anna.
Nå ska du holde tåta på dæ!
Var det gæærnt og?
Jæ vet ente.
Jæ vet ente noen ting lenger.
Børstesellærær og dyrtidsaksjoner og femtekollonister.
Det var'nte sånn før!
(Kraftig lydsignal. Alle til post C.)
(På torvet. Tilstede d:søstra til Anna, e:Sara, kalt Slarva, f:Berte)
Åssen blir'e a? Ska du være brudepike snart?
Nei, brudepike, hva menær du med det?
Søstra di har fått sæ kjærste, vet jæ?
Anna? Gi dæ 'a!
Nå vet du ting som ente jæ vet.
Hvor vet du det fra 'a?
Vet mye jæ.
Var'nte for tidli spør du meg.
Det er fort gjort å bli gammal jomfru.
Snakk for dæ sjæl.
Har kjærste, jæ. Han jobbær på saga.
Ska gifte vårs te vår'n.
Men ho Anna – prekær bare politikk hele da'n.
Ska organisere vårs og greier.
Ja, ho er lik sæ.
Har ho vært på deg og?
Ho sku komme innom i kveld. Så da får jæ vel høre't.
Prekær om sosialismen og arbeiderklassen.
Ser'nte det som er rett foran nesa på ho.
Men nå har ho hvertfall fått en kjærste.
Hva er'e du vet?
Vet bare det jæ har sett.
Hva har du sett, da?
Anna. Med en mann.
Det trur jæ ente før jæ ser det.
Jæ har sett det sier jæ!
Hva har du sett!
Anna med en mann!
Hva slags mann?
Vet ente. Jæ har aldri sett'n her før.
Byklædd, da eller?
Har'nte sett'n i byn heller.
Åssen så'n ut da?
Litt puslete, men pent kledd. Ny dress og blanke sko.
Hørs ut som en sol-og-vårare.
Det var vel en turist, kanskje som spurte om veien til festningen eller no.
Døm sto så nære. Og hviska i øret på hverandre.
Og klokka var over tolv om nattan.
Hvis turister holder på sånn …
(Lydsignal. )
Jæ sier, om turrister holder på sånn, da kan du sende noen opp te vårs på Kokkehauen åsså …
(Nytt lydsignal. d:Søstra til post N. e:Slarva til post C. f:Berte blir stående.)
(Hos Berte og Johan. Tilstede f:Berte (og Walter i vogge eller bylt) , Inn a:Anna, o:Johan)
Alt blir vel som det alltid har vært.
Hva heter mann din?
Johan.
Han hetter vel Johan som han alltid har hett.
Og hva hette far hans?
Svigerfar hette Anders.
Og far hans?
Johan.
Han het også Johan.
Og far hans igjen?
Har du bynt med slektsgransking?
Bare si hva han het.
Han het Anders såvidt jæ vet.
Og far hans igjen?
Nei, det vet jæ ente.
Johan.
Og far hans? Og far hans?
Ja, enten Johan eller Anders. Det het døm alle samma.
Men hva heter sønn din?
(Stolt)
Walter!
Hvorfor hetter'nte han Anders, da?
Eller Johan etter far sin?
Fordi han er helt spessiell!
Men han lignær på meg, da.
Han lignær'nte på deg for fem flate øre.
Walter er pen, han.
Og klok.
Så da er'e noe som ikke er som det alltid har vært.
Du vrir på alt du, Anna.
Det vrir sæ rundt helt ta sæ sjæl.
Han Walter kommer te å leve et liv som er helt annerledes enn Johan og Anders og alle Johanane og Anders-ane i Tistærn noen gang har gjort.
Eller, hva sier du, Johan?
Njææ…
Jæ syns du ska komme på stiftelsesmøte te fredan, jæ Berte. Både for Walters skyld og di ega.
(Lydsignal. a:Anna til post C, f:Berte til post N. o:Johan blir værende.)
(På gata. o:Johan står og ser på et hus. Inn: c:Dagny og e:Slarva)
Du Johan, du Johan. Du står og glor. Unnskyld at jæ sier't, men jæ har holdt øye me dæ og nå har du stått pal og glodd på det huset i en time – der har vi ho Dagny og – åssen er'e med dæ? Jæ sa akkurat te Johan her – Du kjenner Johan? Johan te Berte? Klart du gjør, du ærber på Spinneri du òg, har maskin tre plasser fra Berte vet jæ. Sa te'n Johan det jæ, nå har du stått og sett på samma huset i en time, sa jæ. Det er helt sant. Det har'n. Hva er'e du glor på, spurte jæ. Ente at jæ har no me't, men jæ blir jo så ille nyfiken. Det er jo det huset du bor i, det Dagny. Er'e som foregår der'æ? Er'e no hemli? Ente at jæ har no me't, men når jæ hadde stått å sett på'n Johan i en time så klarte jæ'nte bære mæ. Jæ måtte spørre. Jæ ser du er på vei ned bakken, skal vel ner på Fosseløkka, du, kjenner jæ dæ rett. Jæ vet a hvem som bor der. Du har hørt at ho Anna har fått sæ kjærest? Å, ja, du hørte mæ rett. Så døm sjæl, jæ. Nere ved Smedbruket. Så nær sto døm. Ille koselig for ho Anna det, se. Ille pen i tøyet var'n å, rene donsjoangen kan jæ tenke mæ. Ska dere gå?
(Lydsignal. o:Johan til post N, c:Dagny til post C, e:Slarva blir værende)
(Ute, ved spinneriet. Tilstede e:Slarva. Inn a:Anna og n:Agitatoren. Slarva gjemmer seg.)
Er du sikker på at vi er alene?
Jæ har'nte sett non.
Bra.
Vi begynner å få dårlig tid.
Folk er så trege. Døm må tenke på't og sove på't og preke med kællen må døm òg.
Jeg ble stanset av politiet. Bedriftsledelsen lukter lunta.
Hvis vi ikke kommer dem i forkjøpet, så setter de inn mottiltak.
Men alt blir helt gæernt.
Klara sitter og griner fordi du har sagt vi skal streike og det er ukristelig sier ho.
Kjerringene trur vi skal lage revolusjon og mora mi trur du er et mannfolk.
Er jeg ikke det, da?
Det var'nte sånn ment. Ho trur du er et sånn mannfolk som noen er nødt til å jage bort.
Som om det ikke var nok med borgerskapet og spionen deres.
Ja, det også. Du kan ikke si at'n Johan er spion. Det er ingen som tar vårs på alvor da.
Stopp!
Det er noen der. (I tønna, bak stolpen el.)
(Trekker frem Slarva)
Er dette en av venninnene dine?
Nei, for ho der er det ingen som er venner med.
Er'e forloveden din det her'a?
Ja. Du får hilse pent på forloveden min.
Han kommer fra landsorganisasjonen. Han har hundrevis av forloveder over hele landet.
Tillitsvalgte, heter det.
Det blir ente kjerkebrølløp, da?
Jæ trur'nte jæ vet noen som er så dum som deg,
Da er katten ute av sekken.
Jæ vet ikke hva vi ska gjøre, jæ.
Vi må framskynde møtet.
Til i kveld.
Det er så mange jæ ikke har prata med.
Jæ rekker aldri å gå rundt til alle te i efta.
Å, jo.
Nå går det av seg selv.
For vi får god hjelp, gjør vi ikke det?
(Lydsignal. Alle til post C.)
(Gate eller politistasjon. Inn: n:Agitatoren, o:Johan, q:Konstabelen, p:Bestyreren.)
Han der!
Han ser da ellers helt harmløs ut.
Du der!
Snakker De til meg?
Du, ja. Fullt navn, takk.
Er jeg mistenkt for noe?
Det har ikke du noe med.
Sludder og vås. De er ikke mistenkt for noe som helst.
Og hvem er De?
Ingen av betydning. Bare si navnet Deres til politimannen, De.
Hvis De er «ingen av betydning», så er jeg «helt anonym».
Nei, hør her!
Fair enough. Jeg driver en tekstilfabrikk. Her har De mitt kort.
Da vil jeg ha navn og adresse.
Jeg forstår fortsatt ikke hva politiet vil meg. Eller herr tekstilfabrikøren.
Ingenting, tror jeg. Men ryktet vil ha det til at vi har en agitator på besøk. En slik folketaler, De vet, som forsøker å organisere arbeiderskene. Og hvis noen vil organisere mine småpiker, så vil jeg ha et ord med ham.
Og det skulle liksom være meg?
De har sikkert ingenting med saken å gjøre, men for sikkerhets skyld?
Så, det er på den måten.
Hvis jeg da kunne få navnet?
Jeg heter Bernt Hansen og selger børster.
(Istedenfor børster kan han selge hva som helst. )
Har du pass eller annen legitimasjon som kan bevise dette?
Nei men jeg har denne.
(Holder opp koffert.)
Og hva har du der?
Børster!
(Åpner kofferten)
(Lydsignal. Agitatoren og konstabelen ut av spill.)
Du mener fortsatt det er ham?
Jeg mener det.
Du får holde øye med ham.
Men diskret.
(Nytt lydsignal. n:Agitatoren til post N. o:Johan til post V. q:Konstabelen til post Ø. p:Bestyreren til post S.)
(På gata. Inn: b:Klara, e:Slarva, l:Olga og g:Berit.)
Året er 1917
Den store krigen herjer i Europa.
Krigen der bror står mot bror.
Broren til Olga er hjemme fra sjøn.
Han hoster så stygt.
Han får brennevin på apoteket.
Mannfolka drekker.
Og kvinnfolka klager.
Amerikanerne innfører åttetimersdag.
I St.Petersburg går fabrikkjentene fra port til port og egger til opprør.
Fire dager etter faller tsaren.
I Tistærn går Anna Andersen fra dør til dør.
Og prekær om tariff og overtid.
Hva er det vi driver med?
Dersom noen om hundre år eller sånn …
For eksempel i 2015.
Spør hvem vi var.
Hva liva våre handla om.
Hva svarer vi da?
Å kunne sette mat på bordet hver da?
Å finne sæ en kjærste og holde på'n?
Ha råd te nye sko?
Ta i mot Jesus?
Synge i kor?
Danse?
Bade på Vanninga?
Bada uten klær da vel?
Har sett deg.
Lå med Oskar Olsen i Orød-skauven, du.
Måtte gå te en mann på Banken etterpå. Han brukte ståltråd sa døm.
For Slarva Iversen handler livet om å vete.
Ho vet noe om alle.
Jæ vet hva du gjorde på fredan.
Ho har noe på hver eneste en.
Jæ vet hvem som er far te sønn din.
Jæ vet hvor du har det blåmerke fra.
Jæ vet no om deg òg.
Men for Berit med kåpa handler livet om ikke å bli visst.
Ho går ikke på dans. Går ikke på møter. Går ikke i kjerka.
Sier aldri et støgt ord.
Rødder rundt maskin om kvelden.
Går strake veien hjem. Ser ingen i øya.
For ingen ska vete.
Det ska'nte være no å vete.
Sånn er livet i Tistedærn.
Det året russerne gjør revolusjon og arbeiderne i Norge går til generalstreik.
(Lydsignal. b:Klara til post N. e:Slarva til post V. l:Olga til post Ø. g:Berit til post S.)
(Hjemme hos Anna. Inn: a:Anna d:Søstra, m:Mora til Anna og r:Bestemor til Anna.)
Nå kan du spørre hvor ho har vært.
La først jentungen henge a seg kåpa.
Hvor har du vært?
Bare nere hos Dagny.
Slutt å jug! Jæ vet vel hvor du har vært!
Hvis du alt vet …
Skjems, jente!
Jæ så ho.
Ute og flyr med mannfolk midt på natta.
Det er ikke helt bra det her.
Jæ flyr vel ente.
Ute og flyr, sier jæ!
Ja-ja.
Med mannfolk!
(Sukk)
Om natta!
Kan du ikke heller ta med det der mannfolket hjem.
Det er ikke noe mannfolk.
Nei, nei, men er det en skikkelig gutt så trenger'n vel ikke være redd for vårs?
Jæ har'nte non kjærste. Det er ente no sånt.
Søstra di har sett deg.
Får ho lov å være ute om nattan, æ?
Jæ driver'nte å klinær med byklæddær ihvertfall.
Gjør jæ det? Har du sett det òg?
Noen har sett det.
Hvem da? Det sku jæ likt å vete.
Sara Iversen.
Verste sladrekjeften i Tistærn og Fredrikshald.
Ho har'nte sagt et sant ord sia ho ble konfirmert.
Men hva er'e du renner ute om natta etter, da?
Det kan jæ'nte si.
Er det no ulovlig?
Nei! Nei, jæ trur ikke det.
Men hva er det for slags toskeskap, da?
Det er ikke toskeskap. Det er det luraste jæ har fonne på. Det er noe noen sk gjort for lenge sia og nå sier jæ ikke et ord mer.
(Lydsignal. a:Anna til post V. d:Søstra til post N. m:Mora til post S og r:Faren til post Ø.)
(På biblioteket. Inn c:Dagny, f:Berte, k:Edel og h:Bibliotekaren.)
Vi sku ha e bok.
Ja, det er det vi har her.
Tistærn har hatt eget bibliotek sia 1867.
Ikke hva slags bok som helst.
Noe te å bli klok a.
Men gjerne no å le a åsså.
Eller grine.
Bare den sluttær bra.
Har du den her?
(Viser frem en lapp.)
«Et skritt frem og tilbake.»
Handler den om å danse vals?
Jæ trur'nte det.
Den handlær om sosialismen.
Nei, den har vi ikke.
Den her da?
(Ny lapp.)
«Hva må gjøres»
Den er om revolusjon.
Den har vi heller ikke, og ingen andre bøker av Vladimir Lenin.
Å!
Har du noe aant? Som lignær?
Men som sluttær godt?
Som en kan grine a?
Må det være russisk?
Jæ trur det.
Har du en med en greve som forelskær sæ i en pike av folket men så kan døm ente få hverandre åsså myrdær'n ho med en kniv ved et tjern under fullmånen for at ho ikke skal være sammen med noen andre?
Men det sluttær bra!
Vi har «Forbrytelse og Straff» av Dostojevski. Det er nok det nærmeste jeg kommer.
Står det noe om regnskap og møteprotokoller, der?
Det tør jeg ikke si.
(Lydsignal. Alle blir stående.)
(I Pikeforeningen. k:Edel, l:Nini, m:Alma )
Som piker gikk vi i fru Nini Ankers forening i Pella. Hun lærte oss å bli kjekke jenter.
Og dere er like presis som alltid!
Ja, fru Anker.
God aften, fru Anker.
Og håndarbeidet har dere med. Som alltid.
Ja, fru Anker.
Ja, fru Anker.
Hva er det dere holder på med, da?
Grytekluter, fru Anker.
Sokker, fru Anker.
Å, så små de blir. Så nydelige.
Gulledu.
Takk, fru Anker.
Du skal vel ikke … Det er vel ikke du som …
Hva da, fru Anker?
Skal du ha barn, jenta mi?
Nei, fru Anker, jeg er ordentlig jente, jeg.
Ja, jo, – men det er fort gjort.
Hva vil dere gjøre først?
Lese, eller snakke om dagens hendelser?
Lese, fru Anker. Men det må være noe som sluttær godt.
Snakke!
Så. Hva her dere opplevd i dag?
Anna Andersen har gått rundt til alle jentene på Spinneri og sagt vi ska organisere vårs.
Men det er hemmli.
Oj. Det gløme jæ.
Så det må De ikke si te mann deres, fru Anker.
Min munn er lukket med syv segl.
(Pause)
Nå? Skal dere organisere dere?
(Lydsignal. l:Nini til post C. m:Alma til post S. k:Edel blir værende.)
(Forsamlingslokale. Tilstede: k:Edel, Inn: q:Konstabelen, r:Forstanderen.
De synger: Siste strofene av «Blott en dag»)
Da vil jeg først takke for den vakre sangen.
Dagens tekst er fra Lukas 10, da Jesus gjestet Martha og Maria,
men før jeg leser, så ser jeg et nytt ansikt i salen i dag, så da vil jeg gjerne ønske velkommen.
Er'nte ho fra Spinneri, a?
Jo.
Du ska vel på baptistmøte, da?
Det er metodistkjerka, det her.
Jæ, skjønte det var no gæli.
Men du må gjerne bli.
Ja, det var ente sånn ment.
Nei, nei! Jæ har bare gått feil, jæ.
Det er fort gjort.
Dere får unnskylde forstyrrelsen.
Du ska te Elim, du.
(Sang)
(Lydsignal. q:Konstabelen blir værende. r: til post C. k:Edel til post S.
(Havna i Halden. Tilstede q:Konstabelen Inn: l:Nini og h:Damen )
Er båten kommet?
Den er på vei inn sundet.
Hvilken er det?
Det er Olava.
Den har ledet helt fra Gravningssundet.
Nei! Det er Runn!
Men flytt Dem så jeg får se!
Ikke stå i veien, da, mann!
Det er Olava. Jeg kjenner henne på skorstenen.
Men Runn går opp på siden.
Da er det krig!
Kan De la være å trampe meg på tærne.
Unnskyld, frue. det var slett ikke hensikten.
Bort med seg!
Nå ligger Runn foran.
Det er båten sin, det!
Hvem står ved siden av kapteinen?
Det er tolleren. De hadde ikke tid til å sette han i land.
Kan De slutte å stå midt i utsikten?
Runn leder med en båtlengde.
Nei! Hun mister fart!
Olava! Olava! Olava!
Runn! Runn! Runn!
Der er dem forbi Verven.
Ikke stå der og skygg.
Nå ligger de jamsides.
Heia! Heia! Heia!
Der svinger dem!
Runn har innersvingen.
Olava er raskere!
Dem har fyrt opp dekkstolane.
Der røk livbåten.
Der går toller'n overbord.
Fortere! Fortere!
Olava! Olava er i havn!
Ja!
Nei!
(Båtfløyte. Konstabelen ser på lommeuret.)
Herre min hatt. Jeg må rekke toget.
(Lydsignal. l:Nini blir værende. h:Damen til post C. q:Konstabelen til post S.)
(p:,r:,l: Tre arbeidere i et kor.)
(Synger, ganske lavt, som om de var redd for å bli hørt.
Frihetens Forpost, tekst: Arne Paasche Aasen, mel.: Jolly Kramer Johansen )
Ser du byen og hjembygdas lier?
Ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge.
Det er ditt. Du skal eie det selv.
Kan du høre det duver i mot deg
som en sang i den høstlige kveld.
Ref.:
Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.
Dette hjem er vårt dyreste eie.
Her har slekter i hundrer av år
gjennom hverdagens trofaste virke
ryddet grunnen for arbeidets kår.
Her har fedrene strevet og kjempet
for en framtid som nu er blitt vår.
Kamerater! osv.
Se, det lysner av dag over landet,
og det gror selv i kløfter og skar.
La det fylle vårt sinn og vår tanke,
la oss gi det hver evne vi har.
Kan du høre den bruser i mot deg
denne sang som i dag krever svar!
Kamerater! osv.
(Lydsignal. Alle til post C.)
(Udefinert sted. Tre religiøse arbeidere. h:1 g:2, r:3)
Anna Andersen flyr dørimellom og vil ha vårs organisert.
Men det blir det ente no a.
For det er ukristelig.
Fagforeninger altså.
Og dans.
Jæ kjenner ingen som dansær lenger.
Og fyll. Drekking er også ukristelig.
Det er bare mannfolk som drekker.
Og speller kort.
Men døm får høre't.
Før var'e sånn at kjerringene måtte møte opp for å hente lønna te kællane.
For at døm ente sku springe rett på samlaget og kjøpe brennvin.
Men det var i gamle daer.
Nå har vi lagt ne samlaget.
Og alle brennvinshøkerne er borte.
Og mannfolka sverger avholdsløfte.
Jæ kjenner ingen som drekker lenger
Men det er mye fælt i verden.
Krig og revolusjon.
Syndikalister og bolsjeviker.
Fagforeninger.
Anna Andersen flyr dørimellom og vil ha vårs organisert.
(osv.)
(Lydsignal. h: blir værende. g:Berit til post C. r: til post Ø )
(Et kontor på Spinneriet. Tilstede h:Lederen. Inn p:Bestyreren og m:Designeren.
De beundrer en duk.)
Sjefen hadde kalt meg inn på kontoret.
Den er veldig fin.
Absolutt
Morsom!
Ingen tvil om det.
Koselig.
Hyggelig.
Så fint.
Vi går for den.
Vi gjør det.
Den kommer til å ligge på tusener av julebord over hele landet.
Vi trenger bare noen små endringer.
Hva slags endringer?
Ikke noe stort.
Bare en bagatell.
Noen engler.
Engler?
Små engler.
Istedenfor nisser.
Hvorfor det?
Det er jo jul.
Tradisjon. Folks følelser. Julens egentlige innhold.
Et lite Jesusbarn hadde også gjort seg.
Og julestjernen.
Et esel også, kanskje?
Ja, et esel hadde vært fint.
Men dette er en nisseduk.
Ja, jo, og det er veldig fine nisser.
Men kanskje litt mange.
Julens innhold tatt i betraktning.
Det er jo en kristen høytid.
Men nissene er fine, bevares.
Men om du kunne ta bort luene
og sette på en glorie.
Men jeg ville jo tegne nisser.
Om vi kunne bli enige om et kompromiss
og setter en engel mellom hver nisse?
Og en stjerne.
Nei!
Det er min duk.
Det er min formgiving.
Enten blir det nisser, eller så blir det ingen duk.
Jeg tegner ikke engler!
(Lydsignal. p:Bestyreren blir værende. m:Designeren til post C. h:Lederen til post Ø.)
(Et møblert hjem. Tilstede: p:En far. Inn g:Moren og k:Datteren)
Jeg kom hjem fra skolen en dag, jeg husker ikke hvilken, men århundret var ungt og Far var stolt som en hane.
Se her! Se her!
Se hva vi har fått!
Hva er det?
Ja, hva er det?
Hm? Hva er dette her?
En knapp på veggen.
En bryter!
Ikke en knapp, men en bryter. Se:
På!
Å!
Av!
På.
Av.
Mor!
Skal jeg? Javel.
(Tørker av hendene.)
På.
Av.
Nå er det min tur.
På.
Av.
Får jeg?
Vent litt.
Jeg skal vise deg.
Du vipper opp. Slik.
Også vipper du ned. Slik.
Blir ikke elektrisiteten utslitt når du holder på slik?
Hva skulle bli utslitt?
Jeg vet ikke.
Turbinene på Porsnes?
Det kommunale ledningsnettet?
Glødepæren?
Nei. Nei. nei.
Dette er kraft for fremtiden.
Nå har menneskeånden temmet naturen, forstår du.
Vi har lagt fossegrimen i lenker og satt ham til å arbeide for oss.
La det bli lys.
På. Se!
Av.
På.
(Lyset går.)
Hva skjedde nå, da?
Kanskje det ikke er mer vann i fossen?
(Lydsignal. g:Moren blir værende. k:Datteren til post C. p:Faren til post Ø.)
(På toget. Tilstede g:Mor. Inn q:Konduktøren og m:Datteren)
Klar til avgang.
Vent på vårs!
Ska dere være med får dere skynde dere.
Men så hjelp til da.
Det er helt fullt, jo.
Er det plass te vårs her?
Jæ står jæ, så kan du sitte på spannet.
Er vi framme snart?
Er det lenge te Ankersporet?
Sju minutter om vi kommer vårs opp bakken.
Se så mye bær a Mamma.
Hvor?
Der ute. Som vi kjører forbi.
Å i jøsse namn.
Det er her vi skulle pelt, da!
Ja, se.
Når vi kommer fram er'e helt bart. Det er jæ sikker på.
Å, se der!
Nei, vi kan'te kjøre fra alle døm bæra.
Pass på sekken, så hoppær ja ta.
Vær forsiktig.
Ja-ja. Nå hoppær, jæ.
Da er det Myrane neste stopp.
Men ente kjør fra Mamma, da!
Å er ho hen, 'a?
Der!
Har hoppa ta igjen?
Vent på meg!
(Lydsignal. Alle til post C.)
(Møtelokale. Inn: alle. Anna og Agitatoren først)
Så mange dere er!
Det hadde jæ aldri trudd.
Klara, kom du allikavæl.
Jæ måtte jo det, når alle andre kom.
Og der er mora mi åsså!
Det her var vel ente no å holde hemmli.
Hvorfor sa du ente hva du drev med?
En - to - tre - fire ... og der er Berit som aldri går noen steer.
Jæ trur vi har nådd alle!
Det var vel ingen sak.
Og Johan også.
Jæ måtte jo ta en titt.
Ska jæ ta'n med mæ utafor?
Nei, det skal du ikke.
Han ska få høre alt vi sier.
Og etterpå ska'n få rapportere te ledelsen at jentene på spinneri er like godt organiserte som noen andre.
Klarer du det, Johan?
Det skulle vel gå bra.
Da syns jæ vi ska rope tre ganger hurra for Anna Andersen. Norges første kvinnelige fagforeningsboss.
Stopp!
Hurra kan dere rope etterpå.
Nå skal vi velge ordstyrer og referent.
Og så skal vi – hva skal vi gjøre da?
Godkjenne innkallingen.
Godkjenne innkalling og dagsorden.
For sånn er det å være organisert. Nemlig.
Jæ trur jæ byner å grine!
Hvorfor det? Det slutta jo bra?
Tilbake til arbeidet!
Vi må få opp tempoet. Ordreboken er full!
(De sprer seg ut på de ulike postene igjen.)
| a | Ankers mor, skurekone, spinnejente | b | Bente, indisk vevjente |
|---|---|---|---|
| c | arving, vevjente, dame, nåtlerske | d | en mor, vevjente |
| e | Slarva, datter, spinnejente, nåtlerske | f | Haldenpiken 71, spinnejente, blåveispike |
| g | spinnejente, mor | h | skurekone, spinnejente |
| i | badejente, spinnejente, blåveispike, inder | j | badejente |
| k | Eldre dame, spinnejente | l | blåveispike, indisk vevjente, datter |
| o | C. Anker, ingeniør, sjef i Asia, Klein | n | Statsråden, ingeniør, spolegutt |
| p | aksjemegler, spolegutt, Hofgård | q | HA, formann, Johanson |
I denne sirkelen blir scenene kortere og kortere. I de tre første gjennomløpene spilles alle replikkene. Fjerde gang spilles replikkene merket 1-4 og 1-5. Siste gang spilles bare de som er markert som 1-5.
(Tilstede o:Christian Anker, a:Hans mor. Anker håndhilser på publikum-)
(1-5) Goddag. Anker. Christian Anker. Gleder meg.
(1-3)Jeg leter etter kull på Svalbard.
(1-3)Du skal ikke heller kjøp litt skog, Christian?
(1-3)Mine penger skal ikke syltes bort i grantrær, Mamma.
(1-3)De skal ut å arbeide. De skal satses.
(1-3)Er ikke det risikabelt?
(1-3)Nettopp derfor. Goddag. Mitt navn er Anker. Ingeniør.
(1-4)Kunne De tenke Dem å investere i et tresliperi?
(1-4)Men sagbrukene, Christian?
(1-4)Jeg skal legge dem ned alle sammen, Mamma.
Nå er det cellulose som gjelder.
(1-4)Er ikke det veldig risikabelt?
(1-4)Det er på tide noen av oss gir noe tilbake. Anker. Gleder meg.
Visste de at denne byen er bygd på tremasse?
(1-3)Skal du ikke heller gifte deg med frk. Wiel?
(1-3)Jeg skal gifte meg med stuepuken, skal jeg.
Av ren pur kjærlighet.
(1-4)Men det er da fryktelig risikabelt?
(1-4)Det er nettop det det er.
(1-5)Goddag. Vet De hva denne byen trenger?
Det denne byen trenger er flere som meg!
(b:Gerd. d:støtteperson)
(1-4)Jeg het Gerd Johansen.
(1-5)Jeg ble født i 1915 og vokste opp i Garvergata.
(1-3)Jeg gikk på pikeskolen. Frøken het Helga, kan jeg huske.
(1-3)Jeg ble konfirmert i Tabernakelet. Forstanderen het Fladeby.
(1-5)Da jeg var 15 fikk jeg arbeid på Østfold Skofabrikk.
(1-4)Først drev jeg med sverting.
(1-4)Siden ble jeg nåtlerske.
(1-4)Vi sydde skaftestøvler.
(1-4)Det var tungt arbeid.
(1-4)Jeg husker gamlesjefen – Carlson.
(1-4)Han bodde i slottet, på Os.
(1-3)På 60-tallet kom en mann som drev tidsstudier.
(1-3)Han var det ingen som likte.
(1-4)Jeg ble gift med Anton i 1937.
(1-4)Han var så flink til å synge.
(1-4)Vi fikk to unger.
(1-5)I 1992 døde jeg.
(1-5)Det var livet mitt.
(I skofabrikken. c:Cora og e:Edna, nåtlersker.)
(1-5)Nå skal jeg tidsstudere deg.
(1-5)Jeg trodde ikke du var sånn.
(1-5)Hold tåta og sy.
(1-3)Nå starter jeg klokka.
(1-3)Men jeg har jo bynt alt.
(1-3)Da må du ta opp igjen.
(1-4)Da starter jeg klokka.
(1-4)Au!
(1-3)Stakk du deg?
(1-4)Jeg stakk nåla gjennom fingeren!
(1-3)Hold handa i været, så henter jeg Roald med tanga.
(1-3)Men stopp klokka først.
(1-3)Nei, det skal jo være med.
(1-3)Det skal det vel ikke.
(1-3)Jeg må spørre konsulenten.
(1-4)Du må hente Roald og tanga!
(1-4)Jeg må først spørre konsulenten om jeg skal ta tida på at Roald trekker ut nåla.
(Kommer tilbake.)
(1-4)Hva skal du nå?
(1-3)Jeg må slå av klokka.
(1-4)Jeg kan ikke ta tida på at jeg snakker med konsulenten, mens du sitter der og blør.
(Møte i Haldens Klubb. q:konsulenten fra Habberstad, f:assistenten hans)
(1-3)Det er lett å være etterpåklok.
(1-3)Den muligheten får dere ikke.
(1-3)Vi studerte produksjonen hos …
(1-3)Østfold
(1-3)Østfold Skofabrikk. Vi så på produktene til …
(1-3)Wildaria.
(1-3)Wildaria. Vi snakket med de tillitsvalgte hos …
(1-3)Røed.
(1-4)Vi laget en plan.
(1-4) Den planen var deres mulighet til klokskap her og nå.
(1-4)Dere har lest den.
(1-4)Jeg har hørt på hva dere har å si.
(1-4)Jeg har vurdert alle innsigelsene.
(1-4)Dere skjønner ikke den tiden dere lever i.
(1-4)Om kort tid er det ikke en skofabrikk igjen i byen.
(1-4)Jeg har vist dere fremtiden.
(1-4)Dere er ikke i den.
(q:HA og f:Halden-piken, g: og l: tilskuere)
(1-5)Anne-Beate er årets Halden-pike!
(1-4)Sytten år gamle Anne-Beate Larsen ble kåret til årets Halden-pike på Fredriksten i går kveld.
(1-3)Fikk de se henne på Fredriksten?
Hvis ikke vil De få gleden av å treffe henne som vertinne i Domus, Halden, Storgata 8.
Anne-Beate synes å kunne bli en sjarmerende representant for byen.
(1-4)Juryens valg falt tydelig i smak.
(1-5)Skulle bare mangle og!
(a: og h:, to skurekoner og o: og n: to ingeniører. Skurekonene vasker, mens ingeniørene analyserer. Det skjer en viss forbytting av bøtter.)
(1-3)I 1970 så Tista ut som en sjokolade med krem fra Erlandsens Conditori.
(1-4)Hvordan går det med rengjøringen?
(1-3)Det går vel bra.
(1-3)Jeg mener ikke den rengjøringen. Jeg mener rensesprosessen.
(1-3)Renseprosessen går sin gang.
(1-3)Og det betyr?
(1-4)Slipper du kjemikalier i vannet, så blir det jo alltid litt skum.
(1-5)Kan vi få kjemikaliene ut av vannet?
(1-4)Om fem år, kanskje. Eller ti.
(1-4)Det holder ikke.
(1-4)Vi får be statsråden om utsettelse.
(1-4)Tror du vi får det, da?
(1-5)Vi får stole på statsråden!
(b: i: j: Tre jenter. d: En mor. )
(1-5)Mamma, Bente har plumpa!
(1-4)Hvor?
(1-4)I fjorden.
(1-4)Nei! Hva skulle det være godt for?
(1-3)Det var ikke meninga.
(1-3)Vi lekte at vi var på stranda, som i gamle daer. Og så skle ho på fjellet.
(1-3)Var du helt under?
(1-3)Ja.
(1-3)Av med klærne. Rett i dusjen.
Disse må kastes.
(1-5)Har du utslett?
(1-4)Skal det alltid være sånn?
(1-4)Jeg vet ikke.
(sukk)
(1-4)Vi får stole på statsråden.
(c:, e: to døtre, k:en gammel dame, p:en finansmegler)
(1-4)Om jeg vil selge? Et øyeblikk.
(1-5)Det er en mann i telefonen. Han vil kjøpe Saugbrugsforeningen.
(1-3)Du eier ikke Saugbrugs, Mamma.
(1-3)Nei? Jeg gjør vel ikke det?
(1-3)Nå tror Mamma hun eier Saugbrugsforeningen.
(1-3)Hallo? Jeg eier ikke Saugbrugsforeningen.
(1-3)Hun gjør faktisk det.
(1-3)De gjør faktisk det.
(1-3)Pappa kjøpte noen få aksjer en gang.
(1-4)Jeg har forstått at De sitter på en liten post.
(1-3)Men hvor kan de være, da?
(1-3)De ligger i kommoden.
(1-3)Har De sett i kommoden?
(1-3)Under brystholderne.
(1-4)Men vil noen betale for dem?
(1-4)Jeg kunne tenke meg å betale en liten sum.
(1-4)Han vil betale for dem.
(1-5)Men selg, mamma, selg!
(1-5)Det er klart vi skal selge!
(Tekst og melodi, Roy Willy Olsen
b:, e:, h:, k: Fire kjerringer bak gardinene.)
(1-5)Hvis du kommer full litt sent på natt
og du ingen ser så tror du at
du kan sjangle hjem for fulle seil
da er det sikkert at du har tatt feil
(1-4)for bak gardinene finns det mange
selv om døgnene blir litt lange
vil de alltid alltid følge med
de er nysgjerrige og de vil se
men trøstens ord det får du aldri høre
det må du ikke regne med å gjøre
regn med sladder sjøl om du er kjekk
du blikke rost før du er borte vekk
(1-3)Nå har han vært ute og drukke
for han er full som ei blomsterkrukke
Han drikker opp alle ting omtrent
Det ække lenge nå til han blir sendt
men trøstens ord det får du aldri høre
det må du ikke regne med å gjøre
regn med sladder sjøl om du er kjekk
du blikke rost før du er borte vekk
(c:Dame. f:,i:,l:Småjenter.)
(1-4)Hva gjør dere her, da jenter?
(1-5)Vi venter på toget, vel.
(1-4)Vi venter på noen.
(1-4)På stasråden!
(1-3)Han kommer med toget fra Oslo.
(1-4)Vi har blomster.
(1-4)Det er blåveis.
(1-4)Vi har plukka døm.
(1-3)På et hemmelig sted.
(1-4)Det er ikke lov.
(1-4)Men det er til stasråden.
(1-3)Så da gjelds det ikke.
(1-3)Vi ska ta'n i mot.
(1-3)Vi ska si velkommen.
(1-3)Velkommen til Halden.
(1-3)Nei, velkommen te Testæln ska vi si.
(1-4)Men han kommer vel ikke hit?
(1-4)Gjør'n ikke det?!
(1-5)Toget stopper ikke Tistedalen.
Det har det ikke gjort siden 1965
(n:næringsminister, o:Gunnar Klein, p:Paul Hofgård, q:Arvid Johanson)
(1-3)Betalingene var innstilt.
(1-3)Bedriften var konkurs.
(1-3)Jeg hadde stilt spørsmål i Stortinget.
(1-3)Til ingen nytte.
(1-5)Så kom endelig statsråden.
(1-4)Lørdag 28. august 1971.
(1-4)Vi ventet på ham på stasjonen.
(1-3)Paul Hofgård
(1-3)Gunnar Klein.
(1-3)Og jeg.
(1-3)(sukk)
(1-4)Det var en grå høstdag.
(1-4)Regntung.
(1-4)Toget er forsinket.
(1-4)Det spiller ingen rolle.
(1-4)Vi visste hva han ville si.
(De venter)
(1-3)Der er han.
(1-5)(Statsråden kommer. De slår opp paraplyene sine. Holder dem over statsråden. Håndhilser som i en begravelse.)
(1-5)Mine herrer. Her kan intet gjøres.
(Et smell, kanskje et kanonskudd?)
(a.,d.,g:,j:)
(1-5)Når krisetida kommer
og far er arbeidsløs
og bestefar er pengelens
og mor tuberkuløs
Når banken har stengt døra
og huset vårt er selt
da reiser vi te Hvaler og
– bor i telt.
(1-4)Når det er trangt om salighet
ja trangt om alt i grunn
Og kjøkkenet er leid ut
tel en slask fra Svinesund.
Når vi er fjorten ungær
og nok et under skjer
da reiser vi te Hvaler og
– lagær fler.
(1-3)Når doktor Brekke sier
at jeg er farlig slank.
Når dressen min er lapp i lapp
og buksebaken blank.
Når frakken min er pantsatt
og hatten min er spist.
Da reiser jeg te Hvaler og blir
– naturist.
( c: og d:, to jenter i vevsalen. p: spolegutt, n: formann. )
(1-5)Lasse elsker Josefine
(1-5)Hold opp!
(1-5)Det står det her.
(1-4)Få se!
(1-4)L elsker J, står'e.
Noen har rissa det inn på benet på vevstolen.
(1-4)Er det du det eller?
(1-4)Nei!
(1-4)Heter ikke du, Lasse 'a?
(1-3)Jo, men det kan jo være hvem som helst.
(1-3)Hvem da? Laymond? Lonny? Lom-Åge?
(1-3)Nå må dere slutte å somle jenter. Det er et nytt skift som ska på.
(q:Formann, e:,g:,i:spinnejenter.)
(1-5)Er det sant at vi ska leggas ner?
(1-5)Sant? Ja. Nei! Ja. Det vet vel ikke jeg.
(1-4)Men jeg ska gifte meg!
(1-4)Gratulerer!
(1-4)Takk, men vi ska i banken te mandan. Får vi lån, eller?
(1-4)Det vet vel banken bedre enn meg. Det er døm som holder liv i vårs
(1-3)Men det som sto i avisa?
(1-3)Først sto det at vi aldri har gått så bra.
(1-3)Så sto det at vi var konkurs…
(1-3)Det er ikke jeg som skriver avisa.
(1-5)Vi får stole på statsråden!
(a:,f:,h:,k: spinnejenter)
(1-5)Nå får du komme!
(1-4)Jæ ska låse.
(1-4)Jæ må bare rødde først.
(1-4)Hvorfor det?
(1-4)Så alt er klart tel mandan.
(1-4)Nei, gu så dum jæ er…
(1-3)Hvor ska dere gjøre ta dere 'a, jenter?
(1-3)Vi ska dra te Moss. Egil har fått jobb på Pettersons.
(1-3)Meg er'e ikke så fali me. Så leng kællen er på Kaken.
(1-3)Jæ blir pensjonist jæ nå, så gammal som jeg er.
(1-4)Det er bare deg igjen, Evelin. Hva skal du gjøre?
(1-5)Jeg?
Jæ ska sitte her og vente på statsråden!
(Et sted i Asia. o:gründeren, i:vaskekona, b: og l: vevjenter)
(1-4)Congratulations.
(1-3)From Department of Industry
(1-3)Special economic zone, Telepur…
(1-3)Hva gjør hun der nede?
(1-3)Parwati, du trenger ikke vaske nå.
(1-3)Jeg bare ser.
(1-3)Hold opp med det.
Jeg leser et telegram.
The bright future of our country in the light of modernization…
(1-5)Det står noe her.
(1-4)Hva da?
(1-5)L elsker J
(1-4)Hva betyr det?
(1-3)Ja, hva betyr det?
(1-3)Er det noe farlig?
(1-3)No, no, no!
(1-3)Det står alltid sånn.
(1-5)Denne siden er ned, betyr det.
(i:, j:)
(1-5)Siden skjedde så mye:
(1-5)Redaktør Lund fikk pryl.
(1-4)Den nye demningen på Brekke.
(1-4)og den nye bybroa.
(1-4)Borgermester Hansens begravelse.
(1-4)Den store Halden-messa på Fredriksten.
(1-5)Andre verdenskrig.
(1-5)Gunnar Denten mista hund sin ut av vindu.
(1-4)Konstabel Kure ble tatt med 200 liter sprit i båten .
(1-3)Makø.
(1-3)Det nye sjukehuset.
(1-3)Iddeveien ble brolagt.
(1-3)Vi fikk nonner.
(1-3)Og mormonere.
(1-3)Og atomreaktor.
(1-5)Og så var det 1971.
(k:Elsa, p:hjelper)
(1-3)Hva skal jeg gjøre?
(1-3)Si hva du het.
(1-3)Jeg husker ikke.
(1-5)Du het Elsa Larsson.
(1-3)Jeg het Elsa Larsson.
(1-5)Du ble født i 1907.
(1-3)Jeg ble født i 1907.
(1-3)Hjelp meg da.
(1-4)Du vokste opp på Damhaugen.
(1-4)Faren din var stuer på havna.
(1-4)Brødrene dine også.
(1-4)Du fikk jobb på Kaken. I sorteringa.
(1-4)Dere sorterte avispapir.
(1-4)Det var mest kvinnfolk der.
(1-4)Papiret ble målt i ris.
(1-4)Var det mange feil, ble det færre ris og mindre penger.
(1-4)Men siden økte lønnene og arbeidsdagene ble kortere.
(1-4)Du fikk leilighet i Habo.
(1-5)Du fikk oppleve en stor velstand.
(1-5)Det er sant. Stor velstand.
(g:Mor og l:datter.)
(1-3)Vil du ham deg dette bildet?
(1-3)Kast det!
(1-3)Har du veska di, da?
(1-3)Nei!
(1-3)Får jeg se hva du har med deg, da?
(1-4)Det er pappas verktøy.
(1-4)Morfars? Jernstenger og …
(1-4)Det er bor.
(1-3)Og ei slegge?
(1-3)Det er pappas stenhoggerhammer.
(1-4)Skal du ha med deg ei bøtte med jernskrammel?
(1-5)Det var et fritt liv!
(1-3)Vi var sju unger og ingen fortalte oss hva vi skulle gjøre.
(1-5)Pappa sto i fjellet og hogg sten.
(1-4)Var det ikke bra nok så fikk han ikke betalt.
(1-5)Det var ingen som eide han.
(1-4)Når han ble sjuk, så døde han!
(1-4)Han slapp å komme på sjukehjem.
(Gråter)
(h:Budbringeren, n:Statsråden, på toget fra halden)
(1-4)Jeg vet hvem du er.
(1-3)Jeg har sett deg på TV.
(1-4)Du er næringsministeren.
(1-3)Du kom for å redde byen.
(1-3)Det er jo ikke noe jeg kan gjøre alene.
(1-3)Ikke avbryt!
(1-4)Jeg har noe viktig å si.
(nervøs)
(1-3)Kanskje du kan skrive et brev til departamentet.
(1-3)Jeg skal ikke antaste deg.
(1-3)Men du må høre etter.
(1-4)Det finnes et plogjern til.
(1-3)Forstår du?
(1-3)Det var økser. Det var våpen.
(1-3)Det var maskiner og skipskjøler.
(1-3)Og små, små nudder til beksømstøvler.
(1-4)Men det finnes et siste plogjern.
(1-4)Jeg tror ikke jeg forstår.
(1-4)Bare husk det! Det siste plogjernet!
(I femte runde, etter scene 3, kommer et smell. Type kanonskudd. Eller sammenbrudd. Kakofoni.
Hvis alt er rett beregna skal de ulike gruppene stå i følgende posisjoner:
I er på post N.
II er på post S
III er på post C
IV er på post Ø
V er på post V.
/
i: og j: går fra V til C. k: går fra S til C.
q: og f: går til scene N.
o: p: går til S
n: går til Ø
c: e: går til V
Gruppe IV ser scene U3 på post Ø og sendes ut.
Gruppe III ser scene C3 fra første sykel på post C
Gruppe I ser N4 (full) på post N.
Gruppe II ser U2 på post S og sendes ut.
Gruppe V ser U1 på post V.
Gruppe III ser scene U3 på post Ø og sendes ut.
Gruppe I ser U1 på post V.
Gruppe V ser U2 på post S.
Gruppe V ser scene U3 på post Ø og sendes ut.
Gruppe I ser U2 på post S og sendes ut. )
(På post V. b: d: c: e:)
Rundt byen vokste det en tornehekk.
Jeg kan få en halv kilo kaffe.
En taksten kunne falle fra Kongegården.
Det tok måneder før den nådde marken.
Jeg en halv kilo kaffe kan få.
I den døde fjorden vendte livet tilbake.
Kilo kan kaffe halv jeg få.
Bjerketrær slo rot på hustakene.
kilo få halv java kan kan kan.
Så vakkert, sa de fremmede. Her er alt som før.
En dag stengte Havenstrøms kaffeutsalg.
Men kundene fortsatte å gå gjennom veggene og handle som før.
Halv mokka kilo brent blend.
(robotaktige. Spiller ingen rolle hva de sier, bare det ikke henger sammen.)
Jeg kan få en halv kilo hadde vært på ferie du også sagt opp bakken foran rådhuset svenskejævel utslipp sagfliskutterskrogkledningsbordduknakkeskulderkneogtårenerennerfartsgal stengte borte deffekt musikk kumlokk gud oss med av ned bort ut ved …
(På post S. a: h: o: p:)
På utsiden gikk livet raskere og raskere.
Hvor gammel ble du?
På innsiden var det som ingenting skjedde.
Badet stengte, men de gamle mennene fortsatte å stupe gjennom gulvet der bassenget hadde vært.
Fikk du kjæreste?
Gymnasiastene spilte ikke lenger teater, men gjennom teaterets vegger hørtes hul latter.
Nå finnes du ikke mer.
Nå kan du glemme hvem du var.
Det ble valgår.
Stem på vårt parti.
I den folketomme gågata gikk politikerne rundt og delte ut brosjyrer til hverandre.
Velstand, vekst og ny giv.
Langsomt forsto vi at vi var døde og levde i de dødes by.
Vekst, velstand og ny giv.
Ny velstand, vekst og giv.
Nå er du en av oss.
(På post Ø. g: l: n:)
Så pen ho var.
Ble bare tretti år.
Nå er ho en av oss.
Du fikk oppleve en stor velstand.
Kanskje han vet.
Hysj!
Spør!
Det har ingen hensikt.
Han var med til det siste.
Men det her var vel et prakteksemplar!
Det skader ikke å spørre.
Det som er borte er borte.
Byen er der fortsatt.
Bare de døde lever evig.
Byen lever i beste velgående.
Det siste plogjernet!
Hva skjedde med det?
Ikke plag dem. De vet ikke
Hva skjedde med det siste jernet?
(Slutt)