Zæpp

Ra-ta-ta-ta-ta!

Så du det, eller?

Så du det?

Fytte grisen! Fytte grisen!

(Snakker til imaginære forbipasserende.)

Har du sett noe så dritschtøgt!

Bad!

Fy søren, og så bare tok han fram den gønnærn!

Så du det øye bare poppa ut!

Og så bare løfta’n opp den snuten og hev’n rett i det derre alteret og så sa’n:

Og når han sto midt på T-banen og bare venta på at toget skulle krasje. Så du det blikket eller?

En dag tok Espen Askeladd farvel med sin mor og gikk ut i verden.

Ha det!

Stans! Hvor skal du?

Ut. Ha det.

Vent litt. Hvor hen ut?

Ut. Bare ut.

Ut å gjøre hva da?

Ikke noe spessielt.

Bare ut å stjæle en bil og kjøre jævli fort opp og ned i gatene.

Stjele en bil? Er det nødvendig?

Klart det er nødvendig. Alle gjør jo det, ikke sant.

Kanskje snuten kommer og så stikker vi av og så blir det biljakt og kanskje vi kræsjer med en tankbil som eksploderer og så blir det dét smellet..

Det er klart det er nødvendig.

Ja-ja, men ta på deg hjelm!

Klart jeg har på hjelm. Jeg går vel ikke ut uten hjelm.

Espen er protagonisten i fortellingen vår. Det er et ord dere like gjerne kan notere dere med en gang. Pro-ta-go-nist.

Protagonisten er han vi skal identifisere oss med. Han er identifikasjonsob­jektet vårt. Når han blir skremt, skal vi hoppe i stolene. Når han er sint så biter vi tenna sammen alle sammen.

Han er hovedpersonen vår. En slags helt. Men han trenger ikke være noen helt. Han kan være en antihelt. Eller en alminnelig teit tenåring.

Det vi nå ser, er at protagonisten er fanget av den narrative strukturen. Det vil si at han ikke kan gjøre noe annet enn det han gjør, fordi fortellingen er slik. Det er den typen fortelling, eller den sjangeren, han er i som bestemmer hvilke valg han har.

Kanskje noen av dere har opplevd noe liknende?

(Pause)

Storebroren min har gjort det. Fortell, Espen.

Nei, jeg har ikke det.

Jo, fortell om den gangen.

Nei, det er ikke noe å snakke om.

Hvis ikke du gjør det, så gjør jeg det.

Javel, da. En gang forsøkte jeg å stikke av fra snuten på en moped.

Hvorfor fulgte politiet etter deg, da? Hadde du gjort noe galt?

Dette er mange år sida.

Fortell allikevel!

Vi hadde tagga transformatorkiosken på Bodilseter, og det er ikke lovlig. Derfor ville snuten ha tak i vårs.

Altså.Vi sto å beundra verket, Erik og jeg, og så kommer det en bil rundt hjørnet, og da hyler Erik: “Snuten, stikk!” og jeg hiver meg på Vespaen og prøver å stikke av og det var egentlig litt dumt kan du si.

Og så fulgte de etter deg?

Dem følgte etter akkurat meg, ja.

Og du trodde du skulle slippe unna på Vespaen din.

Det her skjønner ikke du noe av.

Fortell hva du gjorde, da?

Jeg kjørte inn i ei enveiskjørt gate.

Jeg syns dette er ganske morsomt.

Jeg kunne ikke gjøre annet. Det var helt genialt! Det var en helt ekte lys levende biljakt. Det var meg med snuten i ræva og så ser jeg et “innkjøring forbudt”-skilt og snuten kan ikke kjøre inn, men det gjelder ikke meg, ikke sant, for jeg er utafor loven. Så jeg må bare kjøre inn dit. Det er soleklart. Det ville vært helt umulig ikke å gjøre det. Det var bare så riktig,

Så da gjorde du det?

Da blengte jeg Vespan inn på fortauet, over rabatten og stakk av og snuten sto igjen og glodde med barten i vedkassa!

Hadde de sirener på?

Ja, dem hadde sirener på! Det var bare stort!

Var du redd?

Jeg var dritredd, men det gjorde ikke no. Det var et kjempekikk. Jeg hadde adrenalin langt ut i øra. Det var high-score. Det var jackpott. Det var alt!

Er du fornøyd, nå?

Du kan godt fortelle hva som skjedde etterpå.

Dem sto i enden av gata og venta på meg.

Stakkars Espen.

Dem beslagtok Vespan og kjørte meg hjem. Det ble et hælvetes spetakkel.

Du trenger ikke fortelle mer.

Men det var verdt det. Det var virkelig verdt det!

Kom inn!

(En storbrystet kvinne i kamuflasjefarget trikot hopper inn og stiller seg i angrepsposisjon.)

Aiii!

(- får øye på psykologen.)

Oh-no.

Goddag! Er det du som er Anna? Jeg heter Otmar.

(- reiser seg, rekker fram handa.)

Otmar Bevring

Argh!

(- langer ut et karatespark mot Bevring, treffer ham i kneet.)

Gotcha.

Aiii!

(- hinket tilbake til stolen sin.)

Kanskje du vil sette deg?

Yess!

(Ana Toma beveger seg i karatesteg eller hopp fra posisjon til posisjon. Nå hopper hun bort til benken og slenger seg, eller faller, nedpå.)

Nå må jeg først sjekke vi har alle data på deg. Du heter Ana til fornavn?

Yess!

Og Toma til etternavn?

Yess!

Og under yrke har du skrevet ‘arkeolog’.

Yess!

Arkeolog og leiesoldat?

Er ikke det en sjelden kombinasjon?

Oh-no.

Nei? Det er kanskje mer vanlig enn man tror. Har du levert trygdekortet?

Yess!

Det er bra. Da skulle det formelle være i orden. Er det noen spesiell grunn til at du har kommet til meg, Ana?

Yess!

Tror du at du kunne forsøke å fortelle, med egne ord, hva årsaken er til at du har kommet hit?

Argh!

(Pause)

Argh!

(Pause)

Hm. Akkurat.

(Tenker)

Nå føler jeg at du gir uttrykk for smerte, Ana.

Gotcha!

Jeg forstår at jeg er på rett vei. Er dette en smerte du har båret på lenge?

Yess!

Jeg forstår, jeg forstår. Du har det ikke så veldig bra for tiden, har du vel?

Oh-no.

Hvordan er det? Er du sammen med noen? Har du en kjæreste?

Oh-no.

Nei, da ligger det vel på et helt annet plan. Hvordan har du det på arbeids­plassen?

Ouch!

Det er et sårt punkt, kanskje?

Argh!

Føler du at du har et godt arbeidsmiljø?

Oh-no.

Mye stress, kanskje?

Yess!

(Det banker på døra.)

Ja, kom inn?

(Psykologens sekretær kommer inn.)

Oh-no.

(- i angrepsposisjon)

Her har du journalen til..

Aiii!

(- angriper. Sekretæren flykter.)

Gotcha!

Det der var kanskje litt overdrevet.

Oh-no.

Nåvel, hvis vi kan fortsette der vi slapp..

Aiii!

(- angriper sofaen og faller i hvilestilling.)

Mye stress på arbeidsplassen, altså. Har du tatt det opp med sjefen din?

Yess!

Hjalp det?

Oh-no.

Det er kanskje vanskelig å snakke med sjefen om slike ting?

Ouch!

Føler du at dere har et kommunikasjonsproblem?

(Telefonen ringer. Ana spretter opp og går i angrepsposisjon.)

Vær så snill. Ta det helt rolig.

(Telefonen ringer igjen.)

Aiii!

(Sparker ned telefonen.)

Yess! Gotcha!

(Plukker opp telefonen.)

Hør her.

Yess!

Før vi fortsetter denne samtalen er det noe vi må være enige om.

Ouch!

Aggressiv atferd er ikke akseptabelt på mitt kontor.

Oh-no.

Forstår du det?

Aksepterer du det?

(Skyldbetynget.)

Yess!

Det er bra. Sett deg ned, så fortsetter vi.

Jeg spurte om du har et kommunikasjonsproblem på arbeidsplassen?

Argh!

Er det vondt å snakke om dette?

Argh!

Ana, har du tenkt på at det kanskje nettopp er det å snakke om ting, å sette ord på følelsene, som er ditt problem?

Oh-no.

Jo, jeg vil at du skal tenke den tanken.

(Det banker på døra.)

Ja?

(Sekretæren inn.)

Din kone ringte. Hun sier telefonen din er i uorden.

Aiii!

(Sekretæren rømmer.)

Gotcha!

Hva var det du nettopp lovte meg?

Oh-no.

Legg deg ned på sofaen!

Oh-no.

Legg deg ned sier jeg.

Oh-no.

Neivel, hvis det skal være på den måten.!

(I angrepsposisjon.)

Banzai!

Aiii!

(De slåss, helt til psykologen sender pasienten i bakken med et velrettet slag, og triumferende retter på jakka.)

Erre du ska hen a gutten min?

Det var Iversen.

Å hei Iversen.

Han som eide containeren.

Erre han Butsj Kassaday som er ute å går?

Iversen sier mye rart.

Nei, det er bare meg.

Erre du går å bærer på da, Butsj?

Bare no greier.

Å hen skarru med dem greiene a trur’u?

Ikke noe sted.

Hadd’ikke tenkt å hive dem greiene i containern min, hadderu?

Nei da, jeg skulle bare opp å titte.

For den containern koster’e meg femtenhundre dalere å hyre, den, skjøn­neru. Da kan’ke andre komma å bruke’n gratis veit’u.

Jeg skulle bare titte, jeg Iversen. Om det var noe fint jeg kunne ta.

Ta, sarru?

Skurru forsyneræ i containern min? Jeg truru er rusk jeg gutt!

Du har jo heve det som er der der jo, Iversen.

Å for noe jeg har hivi, blir min sak, gutten min. Du kanke gå rundt å stæla a den grunn. Det er krimminelt, det, ska jeg siræ. Å erre du har på ryggen?

Ikkeno. Bare et lik.

Å hen harru støli det a?

Jeg hakke stælt det!

Juging og stæling, Butsj. Det kommerukke langt med. Nå skarru hørra på gamle Iversen. Det er to ord du ska læra deg. Det er mitt og ditt.

Erre lenge sia du fikk juling?

Ganske lenge.

Når jeg var så gammal som deg, Da gikk det ikke en da uta jeg fikk juling både to og tre ganger, men så lærte jeg forskjellen på mitt og ditt også.

Ha det a, Iversen.

Også holderu deg unna containern min!

Jeg sto nede ved kjøpesenteret. Jeg skulle til å låse fast sykkelen til et sykkelstativ. Da var det et kvinnfolk som begynte å hyle «stopp tyven, stopp tyven». Akkurat det skrek ho. Sånn som i en tegneserie. Sånn gammal Rip Kirby-serie i Agent X9 med sånn dame i trangt skjørt og hatt som hyler og så er det en fyr med det skurketryet som stikker av med veska hennes - tenkte jeg.

i i bakken og jeg er jævlig forbanna - «sånn gjør du ikke» sier jeg «sånn gjør du bare ikke» og han prøver å stikke av «ikke prøv deg» sier jeg «jeg er gælnere enn deg» og han blir dritredd og bare ligger der og så kommer dama og masse folk og snuten henter skurken og jeg er bare den helten.

t. Det er det stikk motsatte av action. Og da tenker jeg at nå har jeg virkelig lagt det helt store egget og da sykler jeg ikke så fort lenger. Forresten så sykla jeg aldri så fort på ordentlig. Det var bare i tankene at jeg satte opp farta. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Altså, jeg skjønner hvis der ikke skjønner for nå begynner det å bli komplisert.

var ganske trangt i det smuget for ikke å snakke om inni huet mitt.

han på sykkel skal slippe fram, men da begynner hueknuser-meg å slåss med gullstol-meg og skurken som løper snur seg og skjønner ikkeno, men så blir han borte bak hjørnet og dama hyler igjen, skikkelig oppgitt, at «hvorfor er det ingen som gjør noe» og jeg tenker at jeg gjør jo kjempemasse og da oppdager jeg at jeg fremdeles står ved søppelstativet og at sykkelen er låst fast og så tenker jeg at det er sikkert best, men det var akkurat som i en tegneserie.

De har stjålet min fisk, min herre!

Geir-Jon!

Jeg ville aldri stjele deres fisk. Deres fisk lukter vondt.

Fornærmer De min fisk? Det finner jeg meg ikke i!

Å jaså? Så kom an.

Så De snakker nedsettende om min fisk? Ta den og den.

Per!

(Marianne stiller seg i mellom og blir gjennomborra av kårde.)

Marianne!

(Marianne dør)

Eller kanskje det var slik:

(Hjelm og grønn singlet. Bærer på en M76 (eller et papprør))This whole damn place is full of Congs, man.

Denne dammen er full av konglemenn.

(Snur seg rundt og skyter med papprøret. Treffer Suzy Wong.)

Fuck, Joe! You killed Suzy!

Gjør du for no’a?

(Skvetter)

Ingenting. Hva gjør du for noe?

Matær enderane, vel!

Det gjør jeg også!

Ærem gamle tørre bollane dine fra’æ?

Jeg vet ikke, jeg.

Gamle tørre bollane mine er fra Børkes bakeri, dem se!

Jeg hakke no boller, jeg.

Tennane te bestemora mi sitter igjen i bollane når ho eter. Har du for no inni der?

Det er en død da .. da do .. di di.. kake!

Åfor slags kake, da?

Vørterkake!

Åja.

Ja.

Det drøpper a ho!

Æsj, ja.

Kanskje ho er inkonsistent!

Hæ?

Bestemora mi, vette. Ho bruker bleier for henner er inkonsistent, men det ern’te jeg assa.

Neivel.

Vet du hva eller? Bestemora mi vette? Ho er dø assa!

Å? Så synd.

Næhei. For ho var slem.

Hva døde ho av, da?

Ho fikk ente puste.

Hvorfor ikke det?

Fordi atte noen klemte hendane sine rundt hæsjen på ho. Noen som har frøktelig sterke hendær!

Jeg venner meg aldri til dette.

Det gjør ihvertfall han.

Ikke snakk om det.

God morgen, doktor.

God morgen, inspektør. Sovet godt?

Bare sånn passe.

Lyst på kaffe?

Ja, takk.

Nei, takk.

Nei, forresten.

Brødskive?

Nei, takk.

(Får øye på Wang)

Vi har visst ikke hilst?

Dere må hilse på Wang.

God morgen.

Dette er Anna Wang. Hun er turnuskandidat her.

Markov. Dette er Klimann.

Hun drømmer om å bli patolog.

Jaså, de vil bli patolog?

Jeg har alltid ønsket å bli patolog.

God morgen.

Da har de kommet til rett sted. Doktor Bele er litt av en kapasitet.

Det er jeg klar over.

Vi er faktisk ganske stolt av ham!

Mitt navn er Klimann.

Det har dere all grunn til.

Ja!

Javisst!

Er de her i fra byen?

(Jovialt)

Og hvis vi er ferdig med skittsnakket, kan vi kanskje komme i gang?

Selvsagt! Vi gleder oss. Ikke sant, Klimann?

Jovisst..

(De samler seg rundt liket og pakker det forsiktig ut. )

Hva har de å vise oss, doktor?

For det første er det snakk om en kvinne, av nord- eller mellomeuropeisk avstamning, ca 22 år gammel, med inntekt under 160.000,-.

(Grynt)

(Grynt)

For det andre har kroppen ligget i sjøen i mer enn trettito timer

(Grynt)

Unnskyld, doktor, men hvordan vet de det?

Det er banalt. Det ser vi på kroppens oppløsningsgrad. Se her: jeg kan stikke fingeren tvers igjennom.

Akkurat!

Lyst til å prøve?

Jeg vet ikke..

Det er helt i orden. Bare mor deg du.

Slik?

Nei, - slik!

Å, ja!

Ja-ja. Det er nok selskapsleker.

Offeret druknet altså i forgårs?

Vi snakker ikke om drukning.

Ikke det? Hva snakker vi om da?

Vi snakker for eksempel om stump vold.

Hvor stump?

Hvis vi tar en titt på hodet.

(Klimann leter etter hodet.)

Hodet er i den andre enden, Klimann.

Så finner vi et søkk, ca to centimeter dypt. Det er neppe påført under vann.

Så de mener offeret fikk dette søkket før kroppen havnet i vannet?

Wang?

Det er vi helt sikre på.

Hva kan det skyldes?

Det kan ikke doktoren vite, ikke sant!

Joda

Jovisst!

Jaha?

En messinglysestake, fire kilo tung med avlang sekskantet fot, merke «Tafon» produsert i Allingsås. Jeg har sett det hundre ganger før.

Ser man det!

(Plystrer)

Men det er ikke dødsårsaken.

Ganske riktig.

Ikke det?

Legg merke til de svarte merkene rundt strupehodet.

De er observant, inspektør.

Det er merker etter fingre.

Riktig! Hva sier du, Wang, inspektøren er ikke tapt bak en vogn.

Nei, han er visst ikke det.

Han er altså kvalt?

Ja.

Nei.

Nei.

Nei?

Neivel?

Legg merke til hodets skjeve stilling. Hodet er forskjøvet mot venstre skulder, men samtidig vendt mot høyre. Det er en helt umulig plassering for et hode.

(Vrir på sitt eget hode.)

Det er riktig.

Nakken er brukket.

Brukket?

Brukket - rett av. Og ikke nok med det. Hvis vi følger disse fingermerkene rundt halsen, bak på nakken - vil dere hjelpe meg å snu kadaveret -

Klimann.

Eh - ja - slik?

Sånn. Hvis du tar der.

(Klimann og Wang snur kroppen i fellesskap)

Dette har du håndlag med.

Fingermerkene, som vel å merke er blodutredelser etter kraftige trykk, fortsetter nedover ryggtavlen. Kjenn på benstrukturen her, bare kjenn.

Kjenn du, Klimann.

(Klimann kjenner.)

Hva minner det om?

En pose potetchips?

For eksempel en pose potetchips! Denne ryggen er brukket i småfragmenter. Det vi med et faguttrykk kaller rad­brukket. Og det av en person med ekstremt sterke fingertupper.

Såpass - såpass. Hva slags person kan det være, Klimann?

Jeg vet ikke. En kiropraktor kanskje?

Nemlig! Denne ryggen, mine herrer, er med høy sannsynlighet blitt radbrukket av en fagutdannet kiropraktor.

Ser man det! Da har vi så godt som arrestert morderen vår, hva? Klimann! Det må finnes en katalog over kiropraktorer.

Men det var ikke dødsårsaken.

Å faen. Ikke det heller. Så hva mener de..

Jeg mener at nå må jeg ha en skive brød. Dere avbrøt meg midt i frokosten. Noen som vil ha?

Nei, takk.

Ja, kanskje det.

Ta den med fiskepudding.

Wang?

Nei, takk. Jeg slanker meg.

Det burde du holde opp med. Det er ikke sunt. Du kan bli anorektiker.

Hva sier De, inspektør?

Det er sant. Jeg har selv to døtre og de er begge anorektikere.

Jeg har aldeles ikke anoreksi.

Ta nå en ansjos i det minste.

Nei, takk.

Dette er jo helt sykelig. Hva mener De, unge mann?

Jeg mener at Wang - at Anna skal få spise når hun selv vil.

Sludder og vås. Hun kan ikke bli patolog hvis hun har et så forskrudd forhold til organisk materie. Spis! Det er en ordre.

Javel

Jeg synes ikke det er nødvendig.

Hold munn.

Hold munn, Klimann.

Men jeg synes at Anna skal få slippe.

Hører du ikke han sier du skal holde munn? Tosk!

Unnskyld.

Slik.

(Spiser ansjos.)

Det var jo riktig godt.

Nettopp! Verre var det ikke. Fortell nå om såret.

Skal jeg?

Ja, det synes jeg.

Offeret er såret av en skarp og spiss gjenstand.

Si det rett ut.

Offeret er såret av et - stikkvåpen.

Enda tydeligere kan det sies.

En kniv!

Bravo!

Type?

Type, Wang?

Stanley?

Hvor?

I mageregionen.

I magan!

Gjerningsmannen..

.. eller kvinnen..

Gjerningsmannen eller kvinnen har skåret et kryss i offerets mave og brettet til side huden og bukhinnen. Magesekken er punktert. Milten og venstre nyre er fjernet. Tynntarmen er trukket ut i en lengde av fire meter og knyttet i en sløyfe rundt offerets venstre fot.

Sannelig! Dette ville vi aldri ha oppdaget på egenhånd! Hva, Klimann!

Nei, sannelig.

Dette ser så menn ut som et ritualdrap.

Litt salat, inspektør?

Ja, takk. Tar jeg ikke feil så snakker vi om en hemmelig asiatisk sekt.

Gulrot?

Tigerbalsamkulten som gjennom årtusener har etterlatt sine mystiske inskripsjoner på tempelmurer og brannhydranter.

Selleri?

Kulten hvis bumerke nettopp er et kryss!

Men det er ikke dødsårsaken.

(Pause)

Det er ikke dødsårsaken.

Nei.

Nei, selvsagt er ikke det dødsårsaken. Det var det jo ingen av oss som trodde

Nei, det var det ingen av oss som trodde.

(Pause)

Hva var dødsårsaken?

Hun ble skutt.

Forsiktig nå, Wang.

Jeg har sikre bevis for at offeret ble truffet av et 11-mm riflet titaniumprosjektil fra et konkurransevåpen.

Det finnes ingen kulehull!

Likevel ble hun skutt.

Dette kan vi ta på mitt kontor.

Nei, jeg vil høre.

Dette bør være jævlig bra.

Kast et øye på offerets ansikt.

Ja?

Det mangler et.

Et hva?

Det mangler et øye!

Kulen har gått inn gjennom venstre øye, funnet veien til lillehjernen der den har truffet en stålplate offeret fikk operert inn etter en hodeskade hun pådro seg i Irak. Kulen har rikosjert, fulgt spiserøret, perforert høyre hjertekammer, truffet en skrue i hoftekammen og forsvunnet ut gjennom endetarmsåpningen. Derfor ingen kulehull.

Bravo!

Ja, jeg tar av meg hatten. Dette er imponerende.

Gratulerer!

Her får du en daddel. Ta den. Den er ærlig fortjent.

Det var sannelig litt av en - av en - av en..

Det var det! Det er helt utrolig at hun overlevde.

Overlevde?

Ja, for hun ble nemlig forgiftet.

Forgiftet?

Hvis vi ser på leveren, så er den innskrumpet og blåsvart. Ligner nærmest på en sviske. Dette skyldes en søramerikansk plantegift kalt Sklaplerin. Den brukes av Baru-baru-folket i Amazonas til å avlive maurslukere.

(Går ut av spillet.)

Sånn ser mora mi på nesten hver dag. Er dere klar over hvor mange rettsmedisinske undersøkelser en deltidsarbeidende norsk kvinne har sett på TV før ho fyller femti?

Fjortentusensjuhundreogåttifire.

Dere må ikke tro sånt ikke setter spor.

Er det noen som har lyst på ei gulrot?

Det er ingenting som binder folk bedre sammen enn en god gammaldags slåsskamp!

Kjenner du deg uggen og krank? Finn en kompis og bank hverandre opp.

Du er sinna. Han er sinna. Du er redd. Han er redd. Fellesskap kaller vi sånt. To sjeler, en tanke: “jeg ska ta’rei”.

Og så letter det sånn på trøkket.

Vi kaller dette for katarsis-effekten. Katarsis er gresk og betyr renselse. Du tar på en måte å renser ut alle uhumskhetene du har inne i deg. Dette gjør du ved å leve deg inn i en person som kan vise fram de samme følelsene som du selv er nødt til å stenge inne i deg. Sinne, for eksempel, eller hat.

Si at du hater noen. Læreren din kanskje, eller mammaen din. Kanskje du hater mammaen din? Og så får du lyst til å kalle henne for - for eksempel - for en - et nek! Et nek kanskje. Også slå henne med - for eksempel - dobørsten. Men du vet at hvis du prøvde å gjøre det så ville du bare begynne å grine, for du er jo ikke annet enn en liten sippunge, ikke sant? Alt ville bli enda verre. Og enda flauere.

Dessuten hater du henne ikke hele tida. Bare innimellom. Innimellom er du kanskje litt glad i henne. Så isteden leier du en video, og så ser du på en massemorder som tar en helt annen mamma til fange og bærer henne ned i en kjeller og lenker henne fast til sentralfyren og skjærer strimler av huden hennes og kanskje spiser henne levende og gjør masse annet stygt med henne.

På den måten får du sluppet ut følelsene dine uten at noen trenger å bli flaue, eller lei seg eller ha det vondt på ordentlig. Det er egentlig veldig sunt! Det er det vi kaller katarsis-effekten.

Men det er jo bare en teori, da

Det er en dritt-teori, spør du meg.

per ikke noe. Jeg står ikke for det jeg har gjort. Jeg er i det hele tatt en feig faen. Men at jeg er feig betyr ikke at jeg ikke er farlig. Tenk etter: Hva er dere mest redde for? Lukk øynene og forestill dere det aller verste som kan skje med dere. Se det for dere. - Ferdig? Det er sånne ting jeg gjør. Det er hobbyen min. Det er mer enn hobbyen min. Det er livet mitt. Det er deres frykt som holder meg i live. Jeg er alt dere frykter. Og jeg finnes. I virkeligheten.

Samtidig på en helt annen kant av

(Setter fram ei kasse på fire ben. Kassa er fylt med jord.)

byen var mørket i ferd med å senke seg over

den gamle glemte kirkegården. Vinden

peste som en telefonterrorist i det gamle tørre eke-

(Espen plasserer en kvist i kassa.)

-treet. Den rustne smijernsporten skrek som et kidnappet spebarn. Morkne

(Tullemor plasserer et gitter i kassa.)

trekors lente seg ustøtt som gamle

alkiser forlengst oppgitt av

blåkors over graver ingen lenger kunne huske hvis ben skulle romme.

(Setter steiner og kors i kassa)

Det gamle kapellet, vannskjøtt som et tater-

-barn i offentlig omsorg, sank dypere

ned i den vannsjuke bakken.

(Plasserer ei slitt salmebok i kassa)

Dette stedet var glemt av

Gud og

mennesker. Det hvilte noe uhellsvangert, noe

umenneskelig over

dette stedet der de

døde hvilte.

Skjønt, hvilte de? Det var

som om du kunne høre de

døde puste, som

om ingenting var mer

levende enn de døde her i

dette dødens hertugdømme. Det var

som om alt bare ventet

på at noe naturstridig, gudsbes

pottelig skulle skje. Ventet

lydløst, anspent, søvn-

-løst. Dette var ikke et

sted for de levende, men for

de levende døde.

(En arm stikker brått opp av jorda.)

Kanskje er det slik:

(Markov og Klimann inn. De har på gummistøvler og steger høyt, som om de går i utmark. Blir stående rundt kroppen.)

Fy faen.

Faen.

Det er trist.

Det er trist.

Det er tragisk.

Det er tragisk.

Det er faen meg meningsløst.

Det er trist og tragisk og meningsløst.

Ja.

Og tåkete.

Og tåkete.

Og bløtt.

Og bløtt.

Det er trist og tragisk og tåkete og meningsløst og tåkete og bløtt.

Faen.

Og gjørmete. Og veldig stille og stemningsfult og tidlig på morran.

Hva pleier jeg å si nå?

Du pleier å si at du ikke skjønner hvorfor du holder ut i denne jobben.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg holder ut i denne jobben.

Der borte sitter det faen meg ei kråke.

Fy faen.

Skal vi gå?

Snart. Jeg skal bare finne tingen.

Hvilken ting?

En eller annen ting. Jeg pleier alltid å finne et spor. Et eller annet som morderen har lagt igjen. Her.

Hva er det?

En lapp.

Hva står det?

Eller kanskje det var slik:

Det var - spesielt.

Hvordan spesielt?

Pent - på en måte.

Pent som en hest?

Pent som et bilde.

kald. Og så blek. Blek og vakker.

Var det sånn det var?

Sånn var det.

Men hvis du har stått i tre timer og vaska opp etter en kjempefest fordi for­eldra dine er så urteite at dem ikke har oppvaskmaskin -

eller -

hvis du har sovna i badekaret og ligge der i tre timer-

da vet du hvordan hud er når den har vært lenge i vann.

Og sånn var den dama i trynet.

Og da tenkte du kanskje

Jeg håper ho er ordentlig død, så jeg slipper å gi henne munn-til-munn-metoden. For det tror jeg ikke jeg orker.

Var det ikke sånn det var?

Det var sånn det var!

Ja.

Da er vi inne fra Effektmagasinet og vi ønsker velkommen til vår spesialeffektmaker, Lasse Hyben. Applaus for ham, dere.

(Kokken inn)

Velkommen, Lasse. Hei på deg.

Hei på deg, Synne.

Du har med deg kurven din, ser jeg.

Jeg har med meg kurven min, vet du.

Hva er det du skal anrette for oss i dag, Lasse?

Jo, i dag tenkte jeg vi skulle forsøke oss på noe litte granne maskulint.

Noe litt macho?

Jeg tror nesten vi kan si macho. Noe for oss gutta, men for jentene også, for all del.

Litt hardcore, kanskje?

Du, vet du hva? Jeg syns hardcore blir litt kjedelig, jeg. Vi ser så mye av det, vet du. Jeg vil heller tilbake til noe litt mer trad, - det kan være trad og trendy på en gang vet du.

Mammas kjøttkaker?

Du kan godt si «mammas kjøttkaker». Er ikke noe galt i det. Men vi krydrer litt. Oppdaterer. Gir kjøttkakene en ny 'look and feel'.

Kom med det, Lasse. Hva skal du lage til oss?

Jo, i dag skal jeg lage 'arabisk rakett'. Og til det trenger jeg én araber og én rakett.

Værsågod, Lasse. Gulvet er ditt.

Nei, vet du hva. I dag har jeg lyst til å bruke veggen.

Ja, hvorfor ikke?

Ja, hvorfor ikke? Vi bruker så mye gulv og fryktelig mye tak og vinduer. I dag tar vi en helt alminnelig vegg.

Denne her for eksempel?

Den blir kjempefin. En glatt, off-white vegg. Kan være hvor som helst. Kan være en skole. Kan være et TV-studio. Kan være Sing-sing. Og så trenger jeg en kropp.

Som vanlig.

Som vanlig. Det er ikke noe å rynke på nesen av. En kropp er den viktigste bestanddelen i nesten alle anretninger. Det er så mye du kan gjøre med en god gammeldags kropp. Vi skal være så glade vi har kropper.

(Henter noen fra publikum.)

Hva syns du om denne?

Du, den er jo bare nydelig. En flott kropp. Akkurat passe fast i fisken, og bred. Bredde er veldig viktig for at vi skal få arbeidsrom. En smal kropp gir oss så lite å spille på.

Men i nødstilfelle kan vi vel ta to og sette ved siden av hverandre?

Du, jeg mener at skal det være så skal det være. Jeg syns godt at man kan ta seg råd til en solid kraftig kropp innimellom. Sånn som denne her.

Jeg kan vel ikke være uenig i det.

Nei, det kan du ikke.

Men hvordan begynner du nå?

Nå begynner jeg med barten.

Dette skal jo være en araber og du kan si hva du vil, men det er barten som gjør araberen. Sånn, litt lim bare og så fester vi den her.

(Til kroppen)

Dette kommer til å svi, men du er stor gutt du?

Jeg syns nesten han ser ut som en trønder, jeg.

Nå skal vi ikke bli vulgære, her.

Jo, men litte grann?

Du trenger ikke å være smakløs bare fordi du arbeider i TV, vet du. Denslags klarer vi oss godt uten.

Sånn nå sitter barten fast.

Er det en skurk dette her?

Det er en skikkelig skurk dette her og da kan vi ikke klare oss uten et arr. Hvis du tar det arret der.

Dette her?

Det, ja. Det er et fire-stings. Hvor syns du vi skal sette det?

På kjaken, kanskje?

På kinnet, mm. Du, det er veldig ordinært. I dag skal vi være litt pikante, så vi setter det på halsen.

Der?

Der, ja. Det blir jo noe helt annet ikke sant?

Jovisst. Du, dette er sånn som vi andre aldri hadde funnet på på egen hånd. Jeg hadde satt det på kjaken, jeg.

Mm. Det er derfor det er godt at vi har meg, da vet du. Sånn, nå skal vi sverte ham litt. Det er en skikkelig sortmusket skurk dette her.

Men du, Lasse. Nå har det jo blitt så populært med etniske helter etterhvert?

Det har det, og det syns jeg er kjempefint. Det gir oss så mange nye muligheter.

Men hva med fargen?

Det var et godt spørsmål. Jo, hvis dette hadde vært en helt, så hadde vi gitt ham en mer gyllen tone. Nå gråner vi ham, gjør ham sort og truende.

Men hvordan hadde det vært med en ne - afrikaner?

Jeg syns jo at sorte mennesker er aldeles nydelige å arbeide med. De har en sånn primitivitet i seg, og så fin tekstur, men det har gått så mye politikk i det der, så jeg tør ikke, jeg. Jeg tør rett og slett ikke, og det er veldig synd.

Men skal vi ta hensyn til slikt, da?

Ja, skal vi det?

Ja, jeg spør?

Ja?! Det gjør jeg også. Sånn nå tror jeg araberen vår begynner å bli ferdig. Nå skal vi bare ta på ham en dressjakke.

Vi kunne brukt noe militært her. Eller rett og slett en sort genser, men jeg syns en dressjakke gir en veldig fin kontrast.

Men Lasse, du sa noe om en rakett?

Akkurat, for det vi holder på å lage er en etnisk skurk, fra Polen eller Irak eller et eller annet sånt diktaturland som har blitt gjennomhullet av en rakett.

Det var derfor han måtte være så bred?

Han må jo være så bred at vi får plass til raketten.

Nå har jeg veldig lyst til å se raketten.

Og den skal gjennom kroppen?

Nå skal du snart få se,

Det var en nydelig form på den.

Ikke sant? Den skal vi dele på midten.

Ja?

Og det gjør vi rett og slett med en baufil. Men nå har jeg jukset litt, så den er ferdig delt og så kan vi kaste forstykket, eller bruke det i en liten eksplosjon etterpå.

Det var forstykket jeg likte.

Ja, men det er bakstykket vi skal bruke. Det skal vi stifte fast til denne puten her, og så dytter vi det inn i denne dressjakken som vi har spjæret opp så det blir et ordentlig brutalt hull. Heftig!

Så skal vi svi litt rundt hullet så det syns at raketten ordentlig har brent seg gjennom kroppen.

Og så kommer sausen.

Hva er det du har der?

Godt gammeldags filmblod. Og det skal vi ikke spare på. Noen mener man skal være forsiktig med den slags, men det synes ikke jeg. Det kan ikke bli for meget av det gode, mener jeg. Her er det bare å helle på.

Mer?

Å ja. Mye mer. Bare øs på. Enda mer. Så skal jeg vise deg noe. En liten detalj som jeg aldri glemmer. Vi legger en liten dråpe rødt i munnviken. Det gjør seg alltid.

I nesen også, kanskje?

Nesen er veldig fint, men ikke når vi har bart.

Nei, det hadde vel ikke gjort seg.

Det hadde ikke gjort seg. I stedet skal vi lage en liten bekk som renner ut av øret, en smal liten bekk, slik.

Wow!

Ikke sant? Det er detaljene som gjør det?

Dette er jo bare så imponerende!

Mm!

Dette får vi 18-årsgrense på, tror du ikke?

Det skulle ikke forundre meg.

Ja?!

God aften. Er De fru Holman?

Ja?

God aften, fru Holman. Vi kommer fra kriminalpolitiet.

Fra politiet?

Ja, vi er politi.

Politi?

Ja, fra kriminalpolitiet. Tror De vi kunne få komme inn?

Inn? Ja, selvsagt. Kom endelig inn.

Tusen takk.

Takk.

Dere kommer fra politiet?

Ja.

Kriminalpolitiet?

Ja. Det er riktig: kriminalpolitiet.

Men hvorfor? Hva er galt? Har det skjedd noe?

Ja, Fru Holman. Vi er lei for det. Mannen deres er død.

Hva er det De sier?

Mannen Deres er død. Han er myrdet.

Mannen min? Myrdet?

Ja, Fru Holman. Mannen deres er blitt myrdet.

Hva sier De? Jeg forstår ikke! Myrdet? Hvordan?

Han ble stukket ned.

Stukket ned?

Ja, med en kniv.

Med en kniv?

Ja, Fru Holman. Mannen deres ble stukket ned med en kniv.

I brystet.

De forteller meg at mannen min er blitt myrdet? At han er blitt stukket ned med en kniv? I brystet?

Ja, Fru Holman. Det er slik det er.

Jeg må rope på datteren min.

Katja!

Katja er datteren min.

Katja, kom hit er du snill.

Mor, hva er det? Har noe skjedd?

Disse herrene er fra politiet.

Det er riktig. Vi kommer fra kriminalpolitiet.

Kriminalpolitiet? Dere kommer fra kriminalpolitiet?

Katja. De sier at din far er blitt myrdet.

Myrdet?

Ja. Han er blitt stukket med en kniv, sier De.

Var det ikke det dere sa? At han er blitt stukket med en kniv?

Det er sant. Mannen deres har blitt stukket ned med en kniv.

Faren min er stukket ned med en kniv?

Ja, i brystet. Sa dere ikke det? At han er blitt stukket i brystet?

Ja, Fru Holman. Det sa vi. At mannen deres har blitt myrdet med et knivstikk i brystet.

Men hvordan? Hvor? Når?

Han ble funnet ved parkeringsplassen nå i kveld.

Ved parkeringsplassen?

Ja, det var ved parkeringsplassen han ble funnet. Med en kniv i brystet.

Mor, det må Far få vite.

Ja. Ja, det må han.

Far! Kom hit litt er du snill!

Hva er det? Har noe skjedd? Hvem er dette?

De er fra politiet.

Politiet?

Fra kriminalpolitiet.

Kriminalpolitiet?

God aften. Er De herr Holman?

Ja? God aften. Jeg er Holman, ja, det er jeg.

De sier at du er død.

Myrdet!

Stukket ned!

Med en kniv!

I brystet.

Med en kniv? Jeg?

Det var det de sa.

De sa at jeg er blitt myrdet?

Ja.

Det er riktig, herr Holman. De er blitt myrdet.

Med en kniv. På parkeringsplassen.

Men det kan jo ikke være sant! Jeg så meg i speilet i dag morges og da var jeg da granngivelig i live.

Det var i morges, herr Holman, men De ble funnet i aften.

Døden inntraff nøyaktig klokken 18. I dag morges var De i live. Nå er De død!

Vent! Jeg har noe jeg må si.

(Til publikum)

Samtidig på en helt annen kant av universet var det onde imperiets styrker i ferd med å samle seg til det siste avgjørende slaget om herredømmet over galaksen. En gigantisk laserkanon var rettet mot opprørernes tilholdssted. Snart ville planeten Orgon smelte som en ball av bly.

(Slutt)